00:06

For noen dager siden satt jeg bak tre jenter p trikken. "sj, se hvor jvlig det bygget der ser ut", kommer det fra hun ene. Begge venninnene svarer med full forstelse. "Jeg hadde ikke sovet godt om nettene hvis jeg bodde der". "Det m faktisk vre et mareritt bo der". Jeg mpte der jeg satt. Har bde gtt forbi og kjrt forbi det bygget tidligere, men tanken p hvor "jvlig" det ser ut, har aldri streifet meg. Hele turen fra Nybrua og opp til Birkelunden bestod av en negativt ladet samtale om bydelen Grnerlkka. Hun ene kom med flere kommentarer som festet seg. "sj, jeg fler meg s skitten nr vi er i dette omrdet". "Jeg er sikker p at jeg har ftt flere insekter i skoen i lpet av denne trikketuren". Jeg kldde i fingrene etter blande meg, og jeg har tenkt p kommentarene deres flere ganger i etter tid. For vet de egentlig hvor heldige de er? Og vet de hvor sykt bortskjemt og utakknemlig det hrtes ut? De griner p nesa og fr det til hres ut som en bydel i Norge er verre enn et kloakksrr.

Selv om bildet mitt av jentegjengen p trikken ikke ble det beste, s betyr ikke det at jeg selv er noe bedre. Jeg har det med syte og klage i blant jeg ogs. Jeg er ikke s takknemlig som jeg burde vre, og jeg tar alt for mye som en selvflge. Innerst inne vet jeg at det er idiotisk av meg ha disse holdningene, for det er s mange som ber hver eneste dag om f bare litt av det jeg har. Akkurat n er det noen som ber om trygghet, husly, mat, vann, helse, utdanning, eller noen ekstra kroner. Millioner har ikke noe av dette en gang. Jeg fr s vondt av dette at det svir langt inn i hjerterota. Jeg har alt. Flere har ingenting. Det er helt tilfeldig at jeg sitter akkurat her jeg gjr n, og ikke gr flere mil for finne en brnn med vann eller prver flykte fra krig. Det er helt tilfeldig.



Det er lett for meg si at jeg skal fle meg lykkelig og vre takknemlig fra n av. Jeg vil prve, ikke minst tenke over det jeg fler p n flere ganger daglig. Men fr jeg vet ordet av det himler jeg kanskje med ynene eller fr en negativ tanke. Jeg lever i en liten boble, og kan i blant glemme alt som er utenfor den. Jeg er sikker p at mange kjenner seg igjen. Alt for mange nordmenn klager mye, har negative holdninger og er bortskjemte. For med tanke p hvordan vi egentlig har det i Norge, er det synd at vi ikke setter mer pris p det vi har. Vi er s heldige at vi ikke vet det selv en gang.

Jeg har tippet lotto i hp om at "alt skal bli s bra hvis jeg vinner frstepremiepotten" og jeg har tenkt mange ganger "jeg skal bli rik". Neste gang disse tankene er i nrheten av streife meg skal jeg si til meg selv at jeg er rik allerede og jeg har det bra uten de millionene ogs. Alle som bor i Norge har vunnet i lotto allerede, og vi er rike om vi har en god helse og folk rundt oss som vi er glade i. Med det sier jeg amen!

Vet du hvor heldig du er? Jeg vet det nok ikke selv, men prver forst.


Kategori: Hverdag.               6 kommentarer



6 kommentarer

Terese Hagen

27.04.2014 kl.09:11

Kjenner jeg nesten blir sint p de to sytepavene eller hva jeg skal kalle de. Jeg selv er heller ikke flink til nyte og vre glad for alt jeg har. Klager ofte over at jeg vil ha hus, bil og alt, men jeg er heldig som bare har tak over hode, mat og klr. I tillegg s har jeg verdens herligste datter som minner meg om hvor heldig jeg er!

<3

June Holm

27.04.2014 kl.11:56

Terese Hagen: S flott kommentar! Det er lett glemme hvor heldig vi egentlig er. Det er lett glemme at ytterst f har det s bra som det vi har. Selvflgelig er det lov drmme, hpe og nske seg noe, men det viktigste er uansett sette pris p det man har og vre fornyd med det man har :)

S godt hre at du har en datter som minner deg p hvor heldig du er. Et barn er den fineste gaven man kan ha <3

Camilla

27.04.2014 kl.12:41

Hvorfor var det viktig for deg ppeke dette?:

Jeg la ogs merke til at to av de hadde utenlandsk opprinnelse. Tipper hun ene var afrikansk, siden hun var mrk i huden og hadde afro. Mens hun andre hadde steuropeiske trekk og snakket ikke 100 % norsk. Fikk meg til tenke at de er griseheldige som har ftt komme inn i det flotte landet vrt, og at det ikke er en selvflge at de fr oppholde seg her.

Betyr det at de har mindre rett til klage enn hun etnisk norske? eller at det er verre at de klager siden de ikke er etnisk norske?

June Holm

27.04.2014 kl.13:14

Camilla: Det var viktig for meg ppeke dette fordi det er lett glemme hvor heldige vi. Jeg har vokst opp i verdens beste land, og det er bare tilfeldig. Vi br lre oss sette mer pris p det! Noen er selvflgelig flinkere til det enn andre :-)

Nr det kommer til det jeg skrev med utenlandsk opprinnelse, s var det noe jeg tenkte mye p der og da. Fordi jeg tror at jeg hadde hatt en helt annen holdning hvis jeg ikke var fdt i Norge og hadde vrt s heldig f norsk statsborgerskap. Mange kjemper i r og dag for komme seg til Norge og f oppholdstillatelse her. Jeg lurte bare p om de tenkte p det de egentlig hadde - fr de kom til Norge, nr de kom med de uttalelsene. Men det har egentlig ikke noe med poenget gjre, for det kunne like gjerne vrt noen med norsk opprinnelse som hadde den samtalen. Jeg har jo hrt mer enn nok fra nordmenn p denne fronten ogs.

nei, det betyr ikke at de har mindre rett til klage, eller at det er verre at de klager :-) Jeg tenkte som sagt bare over det.

Edit: Aleksander leste innlegget han ogs, og han tenkte over det samme som deg. Han synes innlegget ble bedre om jeg fjernet det avsnittet, s da gjorde jeg det.

theresekristina

27.04.2014 kl.13:29

Det er faktisk heilt sant, vi er alt for bortskjemte egentlig. Eit veldig bra innlegg, June!

June Holm

27.04.2014 kl.16:27

theresekristina: Tusen takk, kjre deg :)

Skriv en ny kommentar

June Holm Hei! Jeg heter June Holm, er 23 r og utdannet tekstforfatter. Bor i Oslo, men er fra en liten bygd i Mre og Romsdal. P min blogg kan du lese om min hverdag, mote, skjnnhet, trening og kosthold. Kontakt: juneholm@hotmail.no



Sk i bloggen

Bloggdesign

hits Norske bloggerBloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggereMatbloggtoppen