11:50

Flink pike-syndromet

Selv om jeg skriver en personlig blogg, er det fortsatt mye jeg holder tett til brystet. Akkurat n fler jeg for dele en hemmelighet med dere. Om noen har vrt gjennom det samme eller sliter med det, hper jeg dette innlegget kan vre til hjelp og inspirasjon.


Flink pike-syndromet

Hy pliktoppfyllenhet, hy omgjengelighet, lav autonomi, hy srbarhet. Det vil si en type som gjr sine oppgaver grundig (positivt),
men siden det kan vre perfeksjonistiske tendenser og selvusikkerhet i bnn, vil personen fortsette lete etter bekreftelse og ros
for kunne lande oppgaven. Selvusikkerheten og de hye kravene kan gjre en flink pike srbar for stress,
og over tid et svrt "slitent" nerve- og hormonsystem. Kilde: Psykologblogg.no

S lenge jeg kan huske har jeg alltid vrt opptatt av ikke gjre noen "feil". Fra jeg var ei lita jente har jeg vrt ordentlig, pliktoppfyllende, snill og rlig. Jeg har ogs nsket alt og alle rundt meg godt. Hvis jeg s noen skade seg eller bli behandlet urettferdig, s fikk jeg svrt vondt av det. Jeg slet med sove om kveldene, fordi jeg tenkte s mye over egne og andres handlinger. Mange sier at de savner barndomstiden uten bekymringer, men jeg hadde mange bekrymringer som barn. Jeg var s flsom at jeg kunne grte om jeg fikk hre at en mann jeg ikke kjente var kommet i fengsel. Jeg fikk ogs vondt langt inn i hjerterota da vi slaktet grisefjsen vr. Og s kunne jeg gruble opp og ned i mente om noen mislikte meg fordi jeg kanskje hadde sagt noe feil eller gjort noe som kunne tolkes feil.

Jeg har nok alltid vrt tenkende, omtenksom og flsom av meg. Og dette er kvaliteter ved meg selv som jeg i dag setter pris p, men jeg skulle nske jeg kunne gi litt faen i blant. Hvorfor tenke s mye p det, nr det bare gnager i topplokket? Det er bedre drite i det, slenge beina p bordet og le bekymringslst. Eller hva med heve stemmen om noen roper til meg? Det er frst de siste rene jeg har klart sette meg i respekt, og si "hei, du behandler meg ikke slik". Jeg er ikke et null og ingen fr komme si at de er bedre enn meg eller noen som helst andre.

Da jeg startet p ungdomsskolen ble det ekstra utfordringer. Jeg flte et enormt press for fremst riktig, vre en prakteksemplar av en elev, prestere innen konkurranseridning og fotball. Ikke bare det, men det verste som kunne skje meg var skuffe familie og venner. Jeg ble et stort ja-menneske, med alt for mange baller i luften fra morgen til kveld.

Jeg sa meg aldri fornyd. Jeg mislikte meg selv sterkt og kunne virkelig ikke se hvor fantastisk jeg egentlig var. Det var ogs helt utenkelig for meg bremse ned, si nei og kanskje holde meg til en time lesing etter skoletid, i stede for fire. Selvtilliten var det ingenting igjen av, og sakte men sikkert forsvant livsgleden og motet. Jeg ble deprimert og utviklet spiseforstyrrelser. Jeg holdt alt inne i nesten to r fr jeg brt ut nr jeg var p en familieferie. Selv om jeg flte meg svak nr alt kom ut, var denne dagen til stor hjelp for meg. Kort tid etter fikk jeg profesjonell hjelp, og jeg inns at jeg mtte jobbe hardt med meg selv for komme meg ut av den vonde sirkelen jeg var i.

S kom det et nytt vendepunkt. Kampen for bli frisk var vanskeligere enn jeg hadde sett for meg. Jeg hadde akkurat fyllt seksten. Vinter begynte g mot vr, og en av de kjreste personene i livet mitt, hadde akkurat sagt farvel til verden. Jeg tok det hele ekstremt tungt, og var kommet til et punkt der jeg flte nok var nok. Jeg klarte ikke mer. Press og forventninger kom fra alt for mange hold, i tillegg til at kravene til meg selv var usedvanlig hye. Ingenting var bra nok. Jeg sa meg aldri fornyd med noe, for det var alltid ett eller annet som kunne bli bedre. Jeg kjempet for f toppkarakterer p skolen, og selv om jeg stort sett fikk det beste, kunne jeg ikke glede meg over det. Jeg husker jeg brukte si til meg selv "jeg har jobbet hardt for det, s det skulle bare mangle at jeg fikk en god karakter". Fikk jeg en firer eller femmer, fant jeg en mte straffe meg selv p. Det var hverdagslig legge seg om kvelden og grte av fortvilelse. Ikke bare av skolearbeidet, men ogs av fritidsaktivitetene som ikke ga resultatene jeg nsket. Eller om jeg skuffet noen jeg var glad i. I tillegg til dette sjekket jeg vekten hver dag, og kunne straffe meg selv med oppkast eller utelukke mltider om tallene viste mer enn jeg hadde ml om.

Presset var for stort, kravene var for hye og forventningene kjente jeg ogs p. Psykologene jeg hadde gtt til i en lang periode s ikke hva mer de kunne gjre. Hjelpen de ga var ikke bra nok og jeg trengte noe mer. Om jeg ikke godtok bli innlagt p barn- og ungdsomspsykiatrisk, ville de tvangsinnlegge meg. Jeg s selv at jeg mtte ha hjelp, og var innstilt p at noe mtte skje fr jeg skadet meg selv enda mer.

Det ble fjorten lange dager med mange underskelser, lange samtaler, lite kontakt med venner og familie, oppsyn dgnet rundt, minst mulig skolearbeid og null trening. Husker det var et mareritt med det samme. Dette i tillegg til at jeg bekymret meg alt for mye om hva folk ville tenke om meg hvis dette kom ut. Kom de noen gang til se p meg p samme mte som de hadde gjort fr? Og hva om jeg faktisk la p meg fordi jeg ikke brydde meg noe mer om vekten? Eller om karakterene raste de siste mnedene av ungdomsskolen? Dette var tanker som ga meg vonde vrangforestillinger.



Da jeg ble innlagt p BUP var det ikke noen som s for seg at to uker holdt for meg, men for hver dag jeg var "der inne" vokste jeg utrolig mye. Jeg ble sunnere, mer fornuftig i tankegangen og begynte faktisk like meg selv litt. Jeg flte meg som en vinner nr jeg ble utskrevet, og hverdagen som mtte meg var en positiv overraskelse. Personligheten min kom mer og mer frem, og smilet ble sakte, men sikkert mer ekte. Hver eneste dag etter dette hadde litt fremgang i seg. P forhnd var det helt utenkelig for meg at et slik tiltak mtte til for "redde" meg. N lurer jeg p hvor jeg hadde vrt om jeg faktisk ikke fikk denne hjelpen. Flink pike-syndromet kan hres harmlst ut, men om man frst har ftt det er det virkelig ikke lett komme seg ut av det.

Den dag i dag er ikke dette noe jeg sliter med. Det er en vond erfaring som har gjort meg sterkere og mer moden. Jeg er faktisk mer selvsikker enn noen gang, jeg er fornyd med selvbildet mitt og jeg er ikke redd for sette ned foten om det m til. Jeg nsker selvsagt at alt skal vre perfekt fortsatt, men jeg klarer sette grenser, tenke fornuftig og ikke minst si nei om det m til. Man skal vre like snill mot seg selv, som det man er mot andre, og det klarer jeg n. Om noen har vrt i samme sitausjon selv og jobber med komme seg videre, s husk ros deg selv p veien. Det har jeg gjort, og jeg kan smile, vre takknemlig og stolt over dit jeg har kommet i dag. Jeg er ei flott jente, og det skal jeg ikke vre redd for si -heller ikke du.


Kategori: Tanker.               23 kommentarer



23 kommentarer

Kristine

15.10.2014 kl.14:09

Den sterkaste jenta i kjenne <3

Erika

15.10.2014 kl.14:39

<3

T.

15.10.2014 kl.18:17

Du er virkelig en stor inspirasjon, June! Tar meg muligheten til si at jeg slet veldig med det samme p ungdomsskolen. Ting hadde bygget seg p fra barneskolen, og en dag i 9. klasse sprakk jeg. Verden raste sammen og jeg trodde det var over for godt. Det vanskeligste med det hele var at jeg var vant til aldri klage, og st i skyggen bak alle andre. Ikke turte jeg si noe til familien, da skuffelsen ville bli for stor. Venner hadde jeg ikke, s jeg hadde bare meg selv. I denne perioden fant jeg din frste blogg, og du hjalp meg p s mange mter! Det var betryggende vite at nedturer i livet ikke holdt en nede for alltid. Du har jo vrt gjennom s mye, men du er et helt fantastisk menneske som gr med hodet hevet i dag - det er inspirerende!

Jeg har det bedre i dag, selv om jeg kjenner at flink pike-syndromet og paranoiaen sniker seg innp av og til. Det er ikke grense p hvor slitsomt det er til tider, men takket vre en utrolig god venn jeg har n, tror jeg likevel at jeg endelig skal f banket inn i hodet mitt at jeg ogs er verdt noe og fortjener like mye bra som alle andre. Jeg beklager min noks lange og personlige kommentar p innlegget ditt. Men takk for bloggen din, takk for at du er den du er, takk for alt, June! ♥

15.10.2014 kl.20:08

s sterk du er! virkelig ett flott forbilde!

jeg har slitt/sliter med noe av det samme, og har alltid hatt det snn. n i det siste har jeg virkelig lurt p hva som er galt med meg.. dette her gav meg litt mot til skaffe profesjonell hjelp. tusen takk!

Elise Furland

15.10.2014 kl.20:30

Du er sterk, June! <3 Godt hre at ting str bra til med deg pr i dag!

June Holm

15.10.2014 kl.21:17

Anonym: Oj, det var en sterk kommentar. Jeg blir veldig glad om du fr den hjelpen du trenger. Som jeg sa til noen gode venner i stad, mlet er at jeg skal hjelpe noen. Ser ut at jeg har ftt til det n. Jeg skal heie p deg og krysse fingrene for at du opplever samme fremgang som meg. Stor klem <3

Ingvild

15.10.2014 kl.21:58

Du er sterk som skriver et slikt innlegg! <3

Maja

15.10.2014 kl.22:32

Jeg hadde ikke trodd at dette innlegget skulle ha noen som helst effekt p meg. Men jeg fant meg selv i felle noen trer halveis inn i innlegget. Mest fordi jeg kjenner meg selv igjen s veldig godt uten at jeg egentlig visste det. Har aldri hrt om "Flink Pike Syndromet" og har heller ikke egentlig tenkt at jeg har det eller at jeg sliter.

Jeg grter nesten aldri foran andre eller viser at jeg har problemer eller snakker om alvorlige ting. Jeg bare smiler og gjemmer alt. Det var selvflgelig en periode jeg var synlig lei meg, nr jeg mistet to gode venner p en og samme tid. Og jeg tror jeg har grtt synlig 1 gang foran venner etter det, hvor jeg egentlig ikke helt visste hvor det kom fra. Og nr de spurte hvorfor, s hadde jeg ikke noe svar. Men det jeg leste her, er basically akkurat snn jeg har hatt det fra ungdomsskolen. Jeg har aldri sett p meg selv som pen eller attraktiv. Jeg har vel en og da tenkt at jeg kanskje er en god venn, men thats it. Sorry dette ble langt.

Mest av alt vil jeg bare si at det er kjempe fint at du har det bra n. Du er en veldig inspirerende person. Jeg skal ikke skryte av at jeg har lest masse av bloggen din og er stor fan av den. Jeg detter av og til innom, og veldig glad jeg gjorde det n. Det foregr veldig mye i hodet mitt atm. Takk!

kaja

15.10.2014 kl.22:59

, jeg kjenner meg s absolutt igjen i det du skriver. Hadde det slik i flere r, og i midten av 9. klasse klarte ikke kroppen min mer og den sa ifra med syemelde meg. Var syk av og p hele det siste halvret. Jeg slet virkelig med f bare seksere p skolen, prestere p toppniv p hndballbanen, ikke skuffe familien og vre en god venn samtidig som kroppen min jobbet mot meg for f hjernen min til roe seg ned. Etterhvert gikk det bedre, og da jeg begynte p videregende klarte jeg g litt vekk fra det "flink pike syndromet" som s lenge hadde vrt meg og mitt varemerke. N gr jeg i 2. klasse p videregende og jeg jobber fremdeles med kunne gi litt mer faen noen ganger og bare la ting g sin gang, men gudene skal vite at det ikke er lett gi slipp p noe man s lenge har holdt fast ved selv nr alle, til og med din egen kropp, forteller deg at du m gi slipp. En dag hper jeg finne en balansegang jeg er fornyd med, og jeg tror jeg er p god vei! Tusen takk for et s pent og rlig innlegg om et tema jeg tror treffer mange, du er sterk og god!

mail lagt ved

15.10.2014 kl.23:55

Jeg lurte p om jeg kunne stille deg et sprsml ang. dette? P vegne av meg selv. Vil gjerne ikke ta det her, men har lagt ved mailen min. S om du kunne vre s snill sende en melding til meg p mail? :-)

June Holm

16.10.2014 kl.00:09

mail lagt ved: Har sendt deg en mail :)

June Holm

16.10.2014 kl.00:12

kaja: Vondt hre at du har opplevd det samme. Jeg vet virkelig hvor vanskelig det er bryte ned denne onde sirkelen. Man vil jo at alt skal vre perfekt, og da blir det helt utenkelig at man faktisk skal prve unng det. Men tro meg, man fr det mye bedre med seg selv og hverdagen blir generelt mye lettere. Godt at du er reflekter og klar over det hele, for da er du godt p vei allerede. Stor klem fra meg <3 Jeg heier p deg!

June Holm

16.10.2014 kl.00:17

Maja: S sterk kommentar! Disse ordene satt seg hvert fall hos meg, og jeg er glad du kom innom bloggen min akkurat n. At jeg klarte rre deg til trer tar jeg som et kompliment, for da fikk jeg formidlet det jeg nsket. Det er vanskelig ha flink pike-syndromet, men det kan nok vre enda vanskeligere om man faktisk har det uten vre klar over det.

Tusen takk for kommentaren, og masse lykke til videre!

Malin V

16.10.2014 kl.20:03

Vakre, flotte, sterke deg. Du er en utrolig person! <3

fle seg s identisk til noen er en underlig, men p en mte god flelse - det bekrefter at man ikke er alene om s mye man trodde man var alene om.

katrine

16.10.2014 kl.20:31

S sterkt skrevet, June. Ei fantastisk jente bak en fantastisk blogg!

Sarainstyles

16.10.2014 kl.23:14

Viktig tema du skriver reflektert om! Ble litt rrt, du er flott <3

June Holm

17.10.2014 kl.10:36

Sarainstyles: Herlige deg <3 Synes vi m sees igjen n snart!

June Holm

17.10.2014 kl.10:36

katrine: God du er! Hjertelig <3

Carl

17.10.2014 kl.10:57

Hej June :)

Mitt fretag kommer snart lansera vra senaste eleganta modeprodukter och gra en exklusiv frlansering till strre bloggare och kndisar.

Eftersom du bloggar om mode och har en cool stil som passar vrt varumrke fr du grna vlja ut en modell och frg som du gillar.

Maila mig om det hade varit intressant s kan jag bertta mer och skicka bild p vra produkter

Ha en bra dag! ;)

Carl

Haley B

17.10.2014 kl.15:10

For et fantastisk rlig og bra innlegg! Det er frste gang jeg har vrt innom bloggen din, og jeg m bare f si at du er en veldig vakker jente, og du skriver s utrulig bra! Dette innlegget var bare helt toppen, og det er s spesielt hver gang noen trr blottlegge seg slik p nett, og jeg tror virkelig at ved dele dette med oss, kan du hjelpe andre jenter og gutter der ute, som sliter med lignende problem. Ved dele dette, ser vi hvor sterk du er, og at selv om du gikk igjennom noe helt forferdelig, har det ogs styrket deg som person, og det vil hjelpe meg (og helt sikkert andre) til innse at det kan vre et lys i enden av tunellen. Takk for at du delte dette, og ha en fantastisk dag videre! Vil ogs si at jeg kommer til flge bloggen din framover, og gleder meg :) Klem!

June Holm

17.10.2014 kl.15:23

Haley B: For en fantastisk kommentar, sier jeg da! Tusen hjertelig takk for at du setter pris p det og tar deg tid til kommentere -det betyr mye for meg. Stor klem og god helg til deg :)

Malin

21.10.2014 kl.11:12

Vakre June! Det var s lenge siden jeg hadde lest bloggen din og ble helt varm inni meg over lese dette innlegget og se at noen trr snakke. Jeg har selv slitt med det "flink pike" syndromet siden jeg gikk p barneskolen og har hatt en rekke perioder med depresjoner og angst. I dag er det mye bedre, og p mange mter s hjelper det vite at man ikke er alene, at det finnes mennesker der ute som vet hva man gr gjennom og som kan inspirere andre til bli bedre. Tusen takk for et flott og rlig innlegg <3

Fromfat2phat

27.10.2014 kl.20:02

h, du vakre sjel♥ Jeg har nettopp idag begynt lese bloggen din etter jeg s deg p et bilde fra Stinas blogg fra dere var ute p Egon for ikke lenge siden, og det var noe med energien og smilet ditt som trakk meg inn p bloggen din, og jeg synes bare du virker skjnnere og skjnnere for hvert innlegg jeg leser (kule mageflelsen min, hihi), s her har du en ny fast leser:) For et fint og rlig innlegg dette var, s vondt at du har slitt som du har, men jeg er s glad for hre hvor sterk du kom ut av det og at du fler deg spass bra med deg selv n, for det har du all grunn til gjre:) Takk for at du deler, dette er viktig og jeg er helt sikker p at det kan hjelpe andre♥ Alt godt til deg!

Skriv en ny kommentar

June Holm Hei! Jeg heter June Holm, er 23 r og utdannet tekstforfatter. Bor i Oslo, men er fra en liten bygd i Mre og Romsdal. P min blogg kan du lese om min hverdag, mote, skjnnhet, trening og kosthold. Kontakt: juneholm@hotmail.no



Sk i bloggen

Bloggdesign

hits Norske bloggerBloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggereMatbloggtoppen