13:03

Logg p livet

Etter at jeg ble singel fikk jeg et ekstra stort behov for vre tilgjengelig til en hver tid. Telefonen ga meg oppmerksomhet, bekreftelser og selskap i de tilfellene jeg nsket det. Den fylte et lite tomrom hver gang jeg begynte kjede meg. Sakte, men sikkert har det utviklet seg til en alt for stor avhengighet. Jeg blir faktisk stressa av ikke vre tilgjengelig, stressa av ikke f sjekke siste nytt og stressa av ikke vite om noen bryr seg.

Jeg er ikke helt komfortabel med vre s rlig, for dette er langt fra noe jeg er stolt av. Grunnen til at jeg velger skrive om det, er fordi jeg vet det er alt for mange i akkurat samme situasjon. Om det er p bussen eller i en k p butikken er det mer vanlig at folk underholder seg selv med telefonen, enn faktisk se seg rundt. Av en eller annen grunn kan jeg fle meg dum om jeg ser ut i lse lufta eller mter blikket til noen. Til og med nr jeg gr til og fra steder, ser jeg ofte ned i telefonen og enser ikke det rundt meg. Det tristeste er at dette skjer nr man er samlet med venner i blant ogs. Det har plutselig blitt vanlig gi telefonen mer oppmerksomhet enn de man er sammen med. Selv hvor dumt det hres ut, og hvor tpelig det faktisk er.



Jeg har tenkt utrolig mye p dette i det siste, for n har jeg kommet til et punkt der nok er nok. Mitt nyttrsforsett er uten tvil logge mer av. Det er en stund siden jeg begynte legge igjen telefonen fr jeg dro p trening, for det ble et forstyrrelsesmoment som tok fokuset bort fra det jeg faktisk skulle gjre. P jobb er jeg ogs utilgjengelig, men det er fortsatt noen timer av dgnet der jeg sitter for mye p telefonen. Og n som det er juleferie har jeg merket hvor stort behovet mitt for vre tilgjengelig faktisk er.

Da jeg var sammen med en vennegjeng i gr, la jeg telefonen min bevisst p andre siden av rommet, for hvis den l ved siden av meg, hadde jeg garantert gitt den oppmerksomhet hver gang det skjedde noe nytt. Og hver gang det skjer noe nytt kan man fort bli sittende med telefonen i hnden, og glemme det som faktisk skjer der og da. Jeg hadde helt sikkert flt for snappe noe underveis eller oppdatere et sted eller to ogs. I lpet av den tiden man sitter p telefonen faller man gjerne av samtalen rundt bordet, og man har glemt svare p det personen ved siden av spurte om. Slik skal det ikke vre, og spr du meg er det lite som slr de yeblikkene der telefon, data og den digitale verden er glemt. yeblikkene der latteren blir sluppet ls, vi lever i nuet og bare koser oss med akkurat det som er n.

I gr kveld tok jeg iPhonen p lydls og sjekket den et par ganger i lpet av kvelden, og p forhnd sa jeg ogs til vennene mine at de mtte si fra om jeg stod for lenge med telefonen. Det var faktisk godt si det som det var, for den telefonen tar rett og slett for mye fokus og slik nsker jeg ikke at det skal vre. N har jeg bevisst lagt igjen telefonen p soverommet, for jeg vet at hvis den hadde lagt ved siden av meg hadde det tatt enda lengre tid bli ferdig med dette innlegget. Telefonen kan vre en stor tidstyv, og fr man vet ordet av det tar det rundt en halvtime svare p en melding, fordi man fikk et behov for sjekke Instagram og kanskje lese en artikkel som noen hadde postet p Facebook.

Jeg har sett s mange tilfeller der mobilen har ftt for mye fokus, og jeg har ingen problem med innrmme at jeg ogs har en del g p her. Samme dag som jeg dro p juleferie var det ei jente p trikken som satt sammen med moren sin. Hun var rundt to r, og fikk ingen oppmerksomhet selv om hun snakket og stilte sprsml. Jenta gikk ned fra setet og stilte seg i midtgangen. Trikken brbremser og jenta faller s lang hun er. Moren ser ingenting og selv om jenta grter fr hun ikke ett blikk eller en hjelpende hnd. Jeg ble s sint over situasjonen og klarte ikke holde munn. Jeg skal virkelig aldri komme i en lignende situasjon som det, og ser n ogs hvor egostisk det virker sitte for mye med mobilen.

For de som vet med seg selv at de bruker mobil og data alt for mye, s hper jeg de vil gjre noe med det. Man sitter igjen med s mye mer om man logger seg av i blant, og heller fokuserer p det som skjer rundt seg. Jeg har satt meg noen grenser som jeg skal forholde meg til n, og selv om telefonen er tilgjengelig, betyr ikke det at jeg momentant m sende et blikk ned p skjermen om den lyser opp. Det er ingen krise om man ikke svarer med en gang og det er helt greit at man ikke fr bladd seg gjennom alle bildene p Instagram siden sist eller nedover Facebook-feeden. Og Snapchat, som er min strste avhengighet om dagen, det er virkelig ikke ndvendig sende alt for mange bilder i lpet av en dag eller legge ut over hundre sekunder med film fra en fest p byen. Skjer dette fra min side igjen skal hele appen slettes fra telefonen min.

S til meg selv og dere, logg p livet og logg av den digitale verden. Jeg er ganske sikker p at alt blir mye bedre med det! Spesielt n som det er juleferie er det ekstra viktig bruke tiden sin p de man er glad i.


Kategori: Tanker.               n kommentar



n kommentar

katrine

28.12.2014 kl.23:52

Veldig bra skrevet, og veldig bra beskrivelse av hvordan vi faktisk bruker mobilen i dag. Selv merker jeg at jeg bruker den nr jeg kjeder meg. Hvis jeg ikke har noe gjre er det rett p snap, instagram, facebook og alt det andre. Har mange ganger lurt p om jeg er avhengig av mobilen siden jeg stort sett har den ved siden av meg, men har heldigvis konkludert med at s lenge jeg er opptatt er den ikke viktig, og jeg kan uten problem vre uten i mange uker. MEN det ta opp mobilen s snart jeg kjeder meg er en uting som jeg absolutt kan bli bedre p. Igjen, bra skrevet innlegg, det er viktig tenke p det iblant s mobilen ikke tar helt overhnd. :-)

Skriv en ny kommentar

June Holm Hei! Jeg heter June Holm, er 23 r og utdannet tekstforfatter. Bor i Oslo, men er fra en liten bygd i Mre og Romsdal. P min blogg kan du lese om min hverdag, mote, skjnnhet, trening og kosthold. Kontakt: juneholm@hotmail.no



Sk i bloggen

Bloggdesign

hits Norske bloggerBloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggereMatbloggtoppen