JEG GLEMTE DET VI HADDE

En sen kveld i august tjuefjorten. Jeg møter venninne mine i Oslo for første gang etter sommerferien. Vi tok noen glass, hadde alt for mange samtaler å ta igjen, slapp latteren løs og bare koste oss. Jeg svarte at sommeren var perfekt og at alt var bra, da jeg fikk spørsmål om det. Det jeg ikke sa, var at det lå et men der. Det var noe som ikke var helt som det skulle.

Utover kvelden tenkte jeg over at en gutt hadde prøvd å møte blikket mitt flere ganger. Etter en stund tar han seg til mot og kommer bort til meg. Høy, mørk, spennende og kjekk. Vi slår av en prat, og litt etter slår vi følge bort til baren. Han spanderer en drink og vi blir stående til glassene er tomme. Så kommer det en unnskyldning ut av meg, om at jeg bare måtte hilse på ei venninne som akkurat spaserte forbi. Det var ingen venninne, men en samvittighet som gjorde vondt.

Jeg hadde gått en hel sommer uten å savne kjæresten min. Jeg glemte av han, glemte av vi og glemte av det vi hadde. Hver natt i flere uker hadde jeg mareritt om utroskap. Og jeg savnet intenst å få bekreftelser. Jeg åpnet meg for bare én venninne den sommeren. Det lå så langt inne. Jeg tørket tårene forsiktig og sa “det gir meg ikke det jeg vil ha”. Forholdet var ikke noe for meg lengre. Jeg trengte noe mer. Spenning, bekreftelser og noen som hadde mer til felles med meg. Jeg husket ikke sist gang jeg glødet av engasjement når vi hadde en samtale, hvor lenge siden vi hadde gjort noe fint sammen og det var absolutt ingenting å se frem til. Det var vondt, skummelt og utrygt, samtidig som jeg var helt sikker på hva som var riktig.

DSC_1126-2
Jeg hater i utgangspunktet å gå alene sene kvelder, men denne kvelden hadde jeg et behov for å ende kvelden tidlig og spasere gjennom Oslos gater, tre kilometer for meg selv. For første gang på flere år hadde jeg tatt meg selv i å like en gutt, ta mot oppmerksomhet og faktisk nyte det. Og jeg som var i et forhold, da. Skammet meg over det, samtidig som jeg kjente på følelsen det hadde gitt meg. Jeg kunne nok aldri tatt meg selv i å være utro, men der og da skjønte jeg hvorfor folk kan få seg til å være det. Heldigvis var jeg fornuftig nok til å tenke at noe måtte forandres på. Jeg gikk en uke, prøvde å endre tankegangen, fylle tomrommet og være realistisk. Jeg holdt tankene for meg selv før jeg faktisk valgte å ta dette opp med personen det gjaldt.

Trist. Vondt. Rart. Skummelt. Uvirkelig. Tomt. Og enda mer trist. Den natten sov jeg ikke mange minuttene. Jeg ringte til New York. Jeg ringte til Tomrefjord. Og ringte til en venninne som bare var noen kvartal unna. Samtalene hadde blandede reaksjoner, men alle møtte meg med hundre prosent støtte. Jeg har alltid satt stor pris på familien min og vennene mine, men aldri før har jeg forstått hvor viktig det faktisk er med slike personer i livet.

Dagen etter var jeg kvalm, uvel og formålsløs. Jeg blir plukket opp av Erika, som virkelig skal ha titusen poeng for å ta vare på meg resten av helgen. Vi frotset i oss mengder med popcorn med smeltet smør. Selv om jeg gjentatte ganger sa at jeg ikke ville ha noe som helst spiselig den dagen. Allerede den kvelden klarte jeg å trekke litt på smilebåndet mellom tårene. Vi lå på madrasser på stuegulvet og så Disney-filmen Frost til jeg sovnet alt for sliten. Dagen etter klarer jeg å holde tårene tilbake og etter det gikk alt bare fremover for meg. Jeg ble overrasket at det kunne gå så fort, at jeg kunne le når folk sa at jeg strålte som aldri før og at jeg kunne nyte livet såpass mye til tross for det jeg akkurat hadde vært gjennom.

Jeg befant meg i noe som var trygt, men ikke riktig. Jeg var ikke lykkelig, og det bestemte jeg meg for å bli. Selv om det var en helt ny hverdag og en litt ny verden foran meg, så var det godt å endelig kjenne meg selvstendig, singel, fri og bare som meg. Ja, jeg har vært forvirra, sårbar og ikke helt meg selv i lang tid etterpå. For overgangen fra et forhold på over fire år, til å bare være seg selv, er ganske stor. Jeg oppdager stadig nye sider ved meg selv, men nå tror jeg at jeg har funnet meg selv helt. Nå nyter jeg det, samtidig som jeg slapper av. Og viktigst av alt, jeg er lykkelig.

DSC_1125-2