JEG SKAL HOLDE ÅRETS 17. MAI-TALE

Hei og god helg ♥ For 2-3 måneder siden fikk jeg en hyggelig e-post på vegne av 17. mai-komiteen på Vestnes (kommunen jeg er fra). Nå ønsket de at jeg skulle holde årets 17. mai-tale. De ønsket en taler i tiden, og synes jeg satt ord på tanker som mange reflekterer over i hverdagen. Dette så jeg på som en stor tillitserklæring og nølte ikke med å si ja. En slik mulighet kan man ikke la gå fra seg!

DSC_0004

I dag var nyheten på forsiden av Bygdebladet og tidligere i uken i VestnesAvisa. Var selvsagt redd for at jeg måtte fraskrive meg dette da jeg ble syk, men jeg er innstilt på å klare det. Holder meg så rolig som mulig om dagen, nettopp for å kunne formidle en god tale på selveste nasjonaldagen vår. Håper mange fra Vestnes vil delta i 17. mai toget som starter fra Vestnes Kirke klokken 13:00. Talen min holdes ved Rådhuset rundt klokken 13:30. Gleder meg!

DSC_0030

Tekst hentet fra Bygdebladet:

Hvilke tanker vil du få frem på nasjonaldagen?
– De fleste kjenner fra opplæringa i skolen, hva 17. mai står for. Derfor går jeg direkte inn i tiden vi er i nå, og reflekterer over det som folk er opptatt av i dag. Her poengterer June at hun ikke vil fremstå som en pessimistisk meningsytrer.
– Jeg vil snakke om hvordan de unge opplever livet som ofte er prega av prestasjonskrav. Det kan være tøft, uten at det nødvendigvis treng å oppleves som negativt senere i livet. En kan komme styrket ut av en slik situasjon.
Er det ungdommen som blir målgruppa for talen?
– Nei, det gjeld egentlig alle. Det er ikke bare de unge som er opptatt av å prestere og være vellykket.
Men du tenker også at det skal være en glad tale for dagen?
– Det er det positive som blir hovedsummen av det jeg skal formidle. Ytre krav og psykiske utfordringer kan en selv gjør seg til herre over. Rett og slett utvikle og lære kunsten til å styrke eget liv. Dette blir andre gangen June holder tale for dagen. Sist var for 10 år siden for Øverås/Nerås.
Er du nervøs for talen?
– Nei, dette er noe som jeg bare gleder meg til. Det skal bli en flott dag! Det er også en ære og stor tillitserklæring å få lov til å tale på denne dagen.
Siste fem åra har June hatt Oslo som sin daglige adresse. Vi kan lure på om dette skal bli permanent videre, eller om hun blir ei av jentene som vi greier å få tilbake.
Fremtida?
– Jeg har ikke fastslått noe for fremtiden, men med årene er det nok blitt mer aktuelt å flytte hjem. Jeg vet at det bare var sunt å komme seg ut. Det er bra for den personlige utviklingen, samtidig som jeg med tiden har begynt å sette mer pris på det jeg har her.

ER DU UTBRENT? ELLER PÅ VEI TIL Å BLI DET?

Etter jeg ble utbrent, har jeg snakket med andre i samme situasjon og ikke minst lest mye om dette. Det å bli utbrent kommer ikke over natten. For min del har det kommet over flere mange år, men spesielt de to siste årene har jeg vært veldig lite snill med meg selv. Jeg har gått på autopilot, og vært sisteprioritet i mitt eget liv. Slik skal det ikke være. Å ta seg tid til seg selv, hvile, spise riktig og leve i nuet er viktig. Vet jeg har sagt til meg selv mange ganger «i morgen tar jeg en pause». Morgendagen kom, noe dukket opp og jeg utsatte pausen til neste uke. Slik fortsatte det i veldig lang tid. Pausen kom for sent, og jeg skjønte ikke før det sa stopp hvordan jeg egentlig har behandlet meg selv.

Nå i ettertid har jeg blitt mer bevisst. Jeg innser at jeg har fått mange røde varsellamper underveis, men ikke tatt hensyn til signalene jeg har fått. Mye stress har preget hverdagen min, og til mer stressbelastning man blir utsatt for, til mer øker risikoen for å bli utbrent. Boken «Fried» av Joan Borysenko beskriver de 12 fasene av utbrenthet, og jeg innser at jeg har kjørt dette løpet helt ut. Som ei venninne sa «June, du kollapser når som helst nå». Jeg har jo fungert, tenkt at jeg er ung og er kapabel til å ha en stressende hverdag, men alt har sin begrensning. Det ser jeg først nå, så jeg har utvilsomt fått meg en stor lærepenge. Det måtte en psykisk og fysisk kollaps til for at jeg skulle lære.

Vil gjerne dele de 12 fasene til utbrenthet med dere, så kanskje noen kan stoppe før det er for sent. Om man har latt det gå like langt som meg, så kan man bli bevisst på hvorfor man har kommet i denne situasjonen, og jobbe for å unngå at det skjer igjen.

FASE 1: Drevet av et ideal / Trang til å vise seg
Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt en drivkraft om å bevise noe både ovenfor meg selv og andre. Jeg har hatt store drømmer og ambisjoner om å opnnå noe – helst noe veldig stort. Jeg har ikke bare følt en plikt ovenfor følgerne mine på sosiale medier, men også ovenfor samfunnet, jobb, familie og venner. Jeg har sagt ja til alt, uten helt å tenke over hva jeg har sagt ja til. Det er ingen tvil om at dagene går på denne måten, men det er ikke så gøy når man spør seg selv hvor energien og overskuddet plutselig ble av.

– Spør deg selv: Hva er motivet til det du gjør?

FASE 2: Manglende evne til å skru ned tempoet
Det er vanskelig å unngå at enkelte perioder er mer krevende enn andre. Etter en slik periode skal det ikke være problem å hente seg inn igjen, det med å lytte til seg selv, få nok søvn og hvile. Flere har stilt spørsmål til hvordan jeg kan ha så høyt tempo og mye engasjementet, jeg har bare sagt at det er slik jeg er. Det er det som skiller barken fra trestammen har jeg tenkt. Jeg hadde ingen begrensing, så i stedet for å bremse ned, så fortsette jeg å sette opp tempoet. Flink pike og perfeksjonistiske trekk, kommer heller ikke særlig godt med når man allerede føler man er på «rett vei». Å slippe styringen føltes umulig, for jeg følte jeg hadde en god driv på alt jeg gjorde. Sammenlign det gjerne med å bryte fartsgrensen i trafikken, du vil få en straff for det før eller siden om du kjører som en galning!

– Spør deg selv: Har du balanse i hverdagen?

FASE 3: Setter egne behov til side
Jeg fortsetter på eksempelet over. Kjører du som en galning, så blir det vanskelig å ha fokus på det som skjer utenfor veien. Man sier «jeg skal bare» og «jeg må bare» (jeg kjenner meg så alt for godt igjen i dette at jeg får vondt av det nå). Man føler at forpliktelser og gjøremål er viktigere enn alt annet, og at man ikke har tid til pauser. Noen timer søvn får holde, og et lite knekkebrød gjennom dagen får være nok. Det er ingen tvil om at dette stresset vil gå utover både helse og velvære. Jeg tipper at du unngår å kjøre bilen på reservetank. Og når den røde varsellampen skrur seg på, så fyller du bensin så snart du kan. Husk at du selv er viktigere enn bilen, og at du må være i stand til å kjøre den også.

– Spør deg selv: Har du det gøy?

FASE 4: Ulykkelig og rådvill
Jeg prøvde å finne svaret på hvorfor jeg hadde mistet livsgnist og blitt deprimert. Jeg fant ingen svar. Her kan det være typisk å skylde på alle andre enn seg selv. Man tenker kanskje ikke over at man har gjort det vanskelig for seg selv på egenhånd, men at andre har gjort omstendighetene vanskelig. I stedet for å kommunisere med hjertet og den gode personen man er, så får man som regel frem et «stressmonster» i denne perioden. Her er vi konstant sliten og setter oss i forsvar. Når vi er humørsyke, nærtagende og utmattet, går det ikke bare utover oss selv, men også relasjonene våre.

– Spør deg selv: Hva er det som skjer meg deg og ditt liv?

FASE 5: Verdienes død / Overser det som er viktig for deg

Når man har kjørt det alt for langt, og utbrentheten begynner å ta over så blir verdier og annet som er viktig skøvet til side. Vi kjenner ikke igjen oss selv, og lever ikke etter våre verdier. Fra å ha et balansert liv, jager vi etter uoppnåelige mål. Man glemmer å ta hensyn til det som egentlig betyr noe, og tenker at man finner «gull og grønne skoger» om man får fullført det ene og det andre. Jeg vet nå at det ikke er grønnere på andre siden av gresset. Gresset var faktisk visnet på andre siden, for jeg mistet gnisten til å trene, være sosial, gjøre hyggelige ting og sette pris på alt det jeg har.

– Spør deg selv: Hva var det du likte å gjøre før?

FASE 6: Frustrert, irritert og kynisk / Fornektelse av nye problemer

Du har kanskje på en dårlig dag klistrer på en maske? Vel, om man har blitt utbrent og deprimert, så kommer denne masken på dag etter dag. På dette tidspunktet har masken nådd bristepunktet. I stedet for å vise et stort smil, kommer det frem hvordan man egentlig har det. Jeg har alltid ønsket å vise at jeg er sterk, hjelpsom, blid, positiv og et godt medmenneske. Her var det rett og slett umulig å være den June jeg pleier å være. Jeg gråt veldig mye denne tiden, også foran personer som jeg aldri ønsket å gråte foran. Man kan vise tydelig irritasjon, frustrasjon og fortvilelse når man egentlig pleier å late som at alt er bra. Den indre dialogen er negativ, kritisk og anklagende. Her vil man kanskje skylde på alle andre, selv om man er sin egen verste fiende.

– Spør deg selv: Bruker jeg energien min effektivt?

FASE 7: Emosjonelt utmattet og uengasjert / Mangler energi

Utbrentheten har kommet langt i prosessen og har tatt over det meste for deg. Du har mindre og mindre energi og livskraft. Masken er allerede falt i grus, noe som også resulterer i tomhet og manglende gnist. Her visste jeg ikke lengre hvem June var. Jeg var emosjonelt tappet og utmattet og så ikke en eneste glede med livet. Likevel kjemper man og gir det man har. Her var det eneste jeg klarte å gjøre gjennom dagen å dra på jobb, før jeg kom hjem, fant sengen, lå i fosterstilling og gråt resten av dagen. Noen dager kunne jeg føle at jeg hadde litt energi, men før jeg visste ordet av det braste gleden i gråt. Her merker man også at kroppen begynner å si fra. Jeg ble lettere syk og fikk plager som jeg ellers ikke var kjent med.

– Spør deg selv: Hvem forteller jeg sannheten til, og hvem lurer jeg?

FASE 8: «Hvem er jeg blitt?»

Hva gjør du for å roe ned? Et glass vin eller flere? En fest for å flykte fra alt? Shopping? Smertestillende? I denne fasen har man en avhengighetsadferd, for å døyve smerte som man vil unngå å kjenne på. På meg ble det alt for mye smertestillende og x antall kopper kaffe. Dette stresser jo kropp og sinn enda mer, men det gjorde likevel at jeg holdt meg litt «oppe». Her var det mange som prøvde å få meg til å roe ned, men jeg satt meg selv i forsvar og kom med en rekke unnskyldninger.

– Spør deg selv: Hva det jeg kan legge til siden nå? Hvis man ikke klarer å legge noe til side, spør man seg selv hva som stopper en.

FASE 9: «Kom deg unna meg, jeg vil være i fred» / Mangel på empati
Her er det vanlig å få en holdning som sier «jeg gir blaffen» til alt og alle. Det er vanskeligere å forholde seg til personer, og man vil aller helst bare være for seg selv. For meg som egentlig er utadvendt og sosial, var dette en veldig rar situasjon. Heldigvis frøs jeg ikke ute de aller nærmeste, selv om jeg også synes det var vanskelig å innrømme for de hvordan jeg egentlig hadde det. Mange føler at de lever i en glassboble her, som ingen får komme i nærheten av.

– Spør deg selv: Har jeg omtanke for og tar godt nok vare på meg selv?

FASE 10: Indre tomhet / Miste seg selv
Følelsen av å ha mistet seg selv kan være vanskelig å beskrive, men enda vanskeligere å leve med. Jeg ville bare gi slipp på absolutt alt. Mine håp, drømmer og verdier fantes ikke lengre. Alt jeg gledet meg til fremover ble glemt, og jeg så ikke en eneste glede i livet mitt lengre. Her gikk jeg gråtende til akuttbehandling med psykologer, og mine nærmeste var svært bekymret. Jeg visste virkelig ikke hvordan jeg kunne hjelpe meg selv, og så ikke en løsning for å komme meg ut av dette. Det har blitt et stort, stort hull mellom en selv og resten av verden. I denne fasen av utbrenthet, vil man også unngå tid i eget selskap, fordi fornemmelsen av tomhet er så intens at det er vondt å være alene.

– Spør deg selv: Hva spiser eller drikker jeg, som gjør at jeg føler meg tilfreds?

Fase 11: «Hvem bryr seg og hvorfor orker jeg?» / Nedstemt og deppa
Når man er utbrent er det vanskelig å bry seg om noe som helst, og man føler seg deprimert til enhver til. Er det å være utbrent og deprimert det samme? Og virker antidepressiva når vi er utbrent? Dette er et veldig viktig spørsmål, og mange som er utbrent blir tilbydd antidepressiva av lege. Emosjonell utmattelse er det mest fremtredende symptomet på både depresjon og utbrenthet. Utmattelse, tomhet, håpløshet, apati og meningsløshet er åpenbare overlappinger. Psykolog Veerle Brenninkmeijer ved Unviversitetet i Groningen har funnet noe klare forskjeller på utbrenthet og depresjon. Til forskjell fra de som er deprimerte er utbrente:

1. Mer vitale og bedre i stand til å glede seg over ting (selv om de ofte mangler energien til å gjøre det).
2. De går sjelden ned i vekt, slår ikke neg tempoet eller har selvmordstanker.
3. De har en mer realistisk skyldfølelse om de føler skyld.
4. Vanskeligheter med å sove.

Dette mener jeg kan variere fra person til person, utfra bakgrunn, traumer, stress og andre belastninger man eventuelt kan være utsatt for.

– Spør deg selv: Trenger jeg profesjonell hjelp?

FASE 12: Fysisk og mental kollaps / Utbrent syndrom

I denne fasen så vil ikke kroppen mer, og stenger helt av. Er man heldig så besvimer man eller får et illebefinnense som kan ende med sykehusinnleggelse. I verste fall kan man ha utviklet en kronisk eller alvorlig sykdom. Så vær så snill dere, dere som vet med dere selv at dere er i en fase – STOPP (forhåpentligvis lenge før dere er i fase 12)! Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært redd dette har gitt meg varige mén eller konsekvenser. Jeg fikk meg en skikkelig «wake up call» på et tidspunkt selv, og innså at nå har jeg faktisk ikke noe annet valg enn å faktisk bli sengeliggende. Dette ble jeg i over en uke, og det var så langt fra gøy. Her var det en tydlig beskjed fra kroppen, og jeg følte meg faktisk som en pleiepasient da jeg måtte ha støtte til å gå og hjelp til å lage mat. Her må man ta grep om livet og gjøre nødvendige endringer! Det haster, for før man vet ordet av det kan det være for sent.

– Spør deg selv: Hvordan vil jeg LEVE etter dette?

Dette har allerede gitt meg mer en nok konsekvenser og en stor, stor lærepenge. Det er en situasjon jeg ikke unner noen, og derfor ønsket jeg å skrive dette innlegget. Jeg forstår nå hvorfor jeg har havnet i denne situasjonen, og blitt mer bevisst på hvordan jeg har behandlet meg selv. Når det går over så lang tid at kroppen har gått på reservebatteri over lang tid, så får man ikke muligheten til å hente seg inn igjen på samme måte som er normalt. Kroppen trenger  tid. Mitt tips etter en lang, rolig periode er å ikke presse seg selv eller tøye noen grenser. Det har man allerede gjort i lang tid allerede. Lytt til deg selv, gjør ting du liker, og vær med personer som ønsker deg vel og gir deg energi. Tenk også fornuftig, og ikke la andre gi deg dårlig samvittighet eller skyldfølelse.

Dette unner jeg ingen, og jeg ser nå at det er viktigere enn noen gang å ta vare på seg selv og de man har rundt seg. Plutselig kan det være for sent. Har du opplevd å være utbrent? Eventuelt, i hvilken fase er du til utbrenthet?

En stor takk til Britt Bjørgård som gjorde meg bevisst på disse 12 fasene. Hun har skrevet et blogginnlegg om dette, som jeg hentet inspirasjon fra og gjorde personlig. Hun hjelper andre som har blitt utbrent til å komme seg videre, og har blant annet laget en test du kan ta for å se hvor utbrent du er (kanskje ikke et sjokk at jeg scoret 100 % her). Hadde det ikke vært for at mamma sendte meg link til nettsiden hennes, hadde jeg muligens fortsatt ikke forstått hva som var galt med meg – eller hvor langt jeg har latt dette gå.

Til slutt vil jeg dele en tekst som min kjære mamma skrev til meg:
Man må aldri gi så mye, at det ikke er noe igjen til seg selv.
For å være god mot andre, må man også være god mot seg selv.
Ellers vil man heller ikke ha noe å gi.

TIL DEG

Til deg. Til deg som synes ting er litt vanskelig. Til deg som føler du ikke passer inn. Til deg som ikke føler deg bra nok, ikke smart nok, ikke tynn nok, ikke fin nok, ikke flink nok.

Til deg som så gjerne vil være en del av gjengen, men som aldri får innpass. Til deg som har innpass, men som likevel ikke føler deg akseptert for den du er. Til deg som skjuler alle de fine sidene du har, og tankene du har gjort deg opp om livet, fordi du er redd for at du er for mye. For mye å takle for andre. For mye for samfunnet. Vær så snill å stopp.

Vend oppmerksomheten din utover, i stedet for å konsentrere den innover mot deg selv. Prøv. Kan du merke en forskjell? Kanskje ikke den første gangen, men etter hvert tror jeg du vil gjøre det.

Jeg skal fortelle deg en liten hemmelighet. Jeg brukte å tenke det samme selv. Utilstrekkelig. Aldri bra nok. For mye å takle for andre. Det var den gangen jeg ikke visste like mye om livet som jeg gjør nå.

For vet du hva? Du er fri til å velge. Fri til å velge venner. Fri til å velge hvilken retning i livet du vil ta. Fri til å velge hvordan du vil bli behandlet av mennesker i livet ditt. Jeg sier ikke at det er enkelt, – for det meste er enkelt i teorien. Jeg sier bare at du er fri, og at det er en sannhet det tok meg lang tid å tro på. Men du er altså det. Fri.

Frihet er kanskje det aller fineste på jord – det motsatte av å være sperret inne. Ikke nødvendigvis fysisk sperret inne, for også psykisk kan man være innesperret. Har du tenkt over det, at du noen ganger låser deg selv inn i et lite bur, fordi du gjør tankene dine om til sannheter? At du hindrer deg selv, fordi du er så overbevist om at alt det du tenker er sant? Jeg har også gjort det, og gjør det fortsatt til tider. Forskjellen fra tidligere, er at jeg ikke nødvendigvis konkluderer med at det er sant. Når jeg er riktig modig, konkluderer jeg til og med at det overhodet ikke finnes noe sannhet i det.

Så kjære deg. Husk det, når du tviler – du er fri. Trives du ikke i forholdet ditt? Gjør det slutt. Behandler vennene dine deg dårlig? Dropp de. Liker du ikke jobben din? Si den opp, og søk på en ny. Livet er vanskelig, men også ganske enkelt. Følg magefølelsen din, og lytt til hva du selv vil. Bare på den måten kan du bli lykkelig, og bare på den måten kan du bli fri. Lev for deg selv, og ikke andre. Den viktigste aksepten kommer fra deg selv – og jeg tror ikke du er så verst, jeg. Du kan selv skape det livet du ønsker, og jeg håper du begynner å tro på det fra og med i dag.

Tusen takk til min gode venninne, som vil dele dette innlegget på bloggen min. Jeg synes det er så fint at jeg ønsker å dele det med dere. Jeg hadde godt av å lese det selv nå, og tror at veldig mange andre også har det. Frihet er viktig!

DSC_0239

EN GOD START PÅ DAGEN + JUICEOPPSKRIFT!

Først vil jeg si tusen hjertelig takk for alle fine og støttende tilbakemeldinger jeg har fått den siste tiden. Det betyr så mye! Godt å ha folk som bryr seg når man er litt nedfor selv –for dere som ikke vet det, så har jeg skrevet et innlegg om å være utbrent her. I dag har jeg hatt en god start på dagen. Jeg merker at det sakte, men sikkert går fremover. Litt berg- og dalbaner må man regne med etter en slik smell, så jeg kan ikke gi for mye når energien er der, for da faller jeg langt ned igjen kort tid etter. Jeg må være flink å lytte til kroppen og ikke anstrenge meg. I tillegg til å ha støttende mennesker rundt meg, hjelper hvile, søvn og næringsrik mat. Derfor har jeg vært flink med kostholdet den siste tiden. Hjemmelaget knekkebrød med sunt pålegg og juice har vært en rutine til frokost den siste tiden. Vil gjerne dele en juiceoppskrift som har blitt en favoritt! Jeg fant frem det vi hadde i kjøleskapet, og det viste seg å bli en fantastisk kombinasjon.

DSC_0012

Dette trenger du:
4 rødbeter
2 appelsiner
5 gulrøtter
2 epler
1 ingefær

Dette gjør du:
Vask rødbeter, epler, gulrøtter og ingefær. Skrell skallet av appelsinen. Del opp og ha i juicemaskinen. Så kommer det deilig juice, som er klar til servering. Gjerne ha i noen isbiter om du ønsker å kjøle den ned. Oppskriften gir rundt 1 liter med juice. Smaker så godt!

DSC_0020
DSC_0019
DSC_0029

Mmmm, denne falt i smak for hos familien min! Jeg spiste det med hjemmelaget knekkebrød med most avocado (tilsatte saften av en båt lime, salt og pepper), røkt laks og agurk. Sunt og næringsrikt!

DSC_0037

Har vært så sliten at det å ta frem MacBooken og svare på en telefon har vært tiltak, men i dag har jeg en fin dag og jeg fikk veldig lyst til å oppdatere her. Kjøpte meg nytt kamera for å få en ekstra glede nå, og ble så utrolig fornøyd med kvaliteten. Trengtes en oppdatering, da mitt gamle takket for seg. Jeg håper det ikke blir like lenge til neste oppdatering her! Føler som sagt det går fremover og det er ufattelig DEILIG! ♥