TENK HVOR MYE SOM KAN SKJE PÅ ET ÅR

Selv om det er et år siden, kan jeg huske det som det var i går. Med en konstant rastløshet og uro, stresset jeg fra ende til annen. Jeg fikk aldri nok søvn, droppet frokosten hver dag, hastet meg avgårde for å rekke jobb og andre ærender. Det var aldri tid til å slappe av. Det sier kanskje seg selv at jeg ikke var lykkelig, men desto større var jaget etter å faktisk bli det. Alt dette stresset ble til både angst og depresjon. Da kvelden kom følte jeg meg tom. Så kom det til et punkt der jeg ikke så noe mening med noe som helst.

Nå er det kontrastfylt å tenke på. Det er ikke trist å se et år tilbake i tid, selv om jeg hadde det vondt. Grunnen er nok for at jeg har lært så mye dette året og funnet meg selv. Jeg strebet alltid etter noe mer før, men nå setter jeg pris på de små tingene. Eller jeg vil faktisk si at det ikke er små ting, men store gleder. Alt fra at hunden min vekker meg om morgenen for at jeg skal gi han mat og gå tur. Fra å kunne komme inn igjen, ta ting i eget tempo og ha hjemmekontor. Så glimtet solen utenfor vinduet etter noen timer og jeg pakket meg godt inn for å kunne gå en lang tur med Canelo. På veien meldte jeg meg inn på treningssenter igjen, og jammen ble det ikke en økt med yoga etter det. Hvorfor ramser jeg opp disse hverdagslige tingene som kanskje kan virke kjedelig for noen?

Vel, jeg er så takknemlig for at jeg har energi til å kunne ha mulighet til å gå en tur og trene igjen, for flere måneder i fjor var jeg sengeliggende fordi kroppen min ikke hadde noe å gi. Nå kjenner jeg at denne gnisten er tilbake og det skal jeg aldri ta for gitt. Det har jeg gjort alt for mange ganger før, men nå skal jeg faktisk stoppe opp og ta vare på disse øyeblikkene som er så fine om man klarer å nyte de. Fra å hate alenetid på samme tidspunkt i fjor, kan jeg nå si at jeg elsker det.

Jeg håper jeg aldri kommer tilbake til der jeg var, men om jeg gjør det, så har jeg en rekke hjelpemiddel for å finne meg selv igjen. Det er godt å være June om dagen, og jeg tror faktisk aldri jeg har vært så lykkelig som jeg er nå ♥

Kjære dere ♥

Nå kan jeg endelig dele nyheten! La meg ta dere tilbake i tid, så dere får vite hvordan alt startet. For et halvt år siden var det demonstrasjon «Rettssikkerhet for kvinner». I etterkant ble jeg kjent med Andrea. Historiene våre gjorde at vi forstod hverandre fra første stund, og ikke lenge etter fant vi ut at vi delte noen av de samme drømmene og målene. Selv om vi akkurat møttes, var det som vi hadde kjent hverandre lenge.

I fjor sommer stilte jeg spørsmålstegn til å leve. Jeg kom frem til et svar. «Hvis jeg kan hjelpe andre er livet mitt verdt å leve». Jeg fortalte Andrea at min største drøm var å være der for andre voldtektsutsatte. På sikt ønsket jeg å starte et senter der man får trygghet, støtte og hjelp til å komme seg videre etter voldtekt. Det er en enorm prosess å gjennomgå politiavhør, rettssaker og behandling. Jeg følte meg hjelpesløs i denne situasjonen. Andrea var enig, og siden hun ble kjent i media i begynnelsen av august, har hun hatt en visjon –å hjelpe andre! Dette var også grunnen til at hun valgte å navngi de tre mennene som voldtok henne, for det siste hun ønsket var at noen andre skulle gjennomgå det samme. Da det stormet som verst i livet, valgte hun å stå frem på en beundringsverdig måte. Dette har gitt henne prisene «Årets Jentepris» (Plan Norge), «Årets Sogning» (Sogn Avis), «Astrid Gunnestads Minnepris» (Magasinet Tara) og «Årets navn» (Dagbladet).

I etterkant av vårt første møte i august, har vi snakket sammen hver dag. Jeg kommer aldri til å glemme telefonsamtalen da Andrea spurte om jeg ville være med å starte en stiftelse. Jeg var ikke i tvil, og ga henne et stort ja! Etter det har vi planlagt og jobbet mot denne dagen. Nå er dagen her, og vi kan endelig dele det med dere. Vi er nå grunnleggere av Vi Tror Deg-Stiftelsen.

_P5A1365

Foto: Espen Solli / espen-solli.com

Jeg er så utrolig stolt over hva vi har fått til, og kan ikke vente til fortsettelsen på denne reisen. Dette er jo bare begynnelsen, og fremover vil dere både se og høre mye om oss. Vi Tror Deg-Stiftelsen skal være et naturlig sted å henvende seg for voldtektsutsatte og pårørende. Fremover vil vi vie hverdagen vår til å forebygge voldtekt, avdekke seksuelle forbrytelser og overgrep, styrke rettssikkerheten og ivareta voldtekstsofre og deres pårørende. Vi skal jobbe kontinuerlig med å fjerne stigmaet rundt å føle skam og skyld, samt få mer åpenhet rundt seksuelle forbrytelser. Vi vil også skape holdningskampanjer, medieaktiviteter og andre prosjekter for å oppfylle våre visjoner.

Dette er et viktig og betydningsfullt arbeid, og jeg hadde selv henvendt meg til denne stiftelsen om den var til da jeg ble utsatt. Det var ikke før jeg møtte Andrea at jeg virkelig følte meg forstått. Jeg har snakket med mange oppgjennom årene, men aldri hørt «jeg forstår». Det å føle seg trodd og forstått er noe av det aller viktigste man kan oppleve etter en voldtekt, og dette vil oppleves om man henvender seg til oss.

Besøk gjerne hjemmesiden vår for å lese mer: www.vitrordeg.no.

Til slutt vil jeg si tusen takk til de som har støttet og heiet på oss. Det betyr så mye at ord ikke strekker helt til. Dere er gull verdt ♥

1_P5A1260

Foto: Espen Solli / espen-solli.com