APPELSIN- OG SPINATSMOOTHIE

Kombinasjonen av spinat, appelsin og banan er helt fantastisk! Det i tillegg til at den inneholder en rekke vitaminer og gir en god start på dagen. Smoothien er laktosefri, har lite kalorier og fett, så kan drikkes med god samvittighet. Jeg laget 2 porsjoner, så jeg har både til frokost og lunsj. Ønsker du ekstra smak anbefaler jeg å tilsette en halv sitron eller mynteblader, alt etter hva du foretrekker. Jeg gikk for sitron i dag og det gjorde den ekstra frisk og syrlig!

Jeg har endelig klart å slutte med medisiner, og den veien har ikke vært helt enkel. Jeg er veldig lettet over at jeg har klart meg i tre uker uten, og har vurdert om jeg skal skrive et lengre innlegg om det også. Nå som jeg har klart det, så er mål nummer to å endre kostholdet. Vil gjerne inspirere dere med gode og sunne oppskrifter fremover.

Dette trenger du for 2 porsjoner:

♥ 100 gran frøsen spinat
♥ 2 bananer
♥ 2 appelsiner
♥ 2 dl Mandelmelk (usøtet)
♥ En halv sitron eller mynteblader for ekstra smak

Dette gjør du:

1: Skrell skallet av appelsiner og bananer. Legg i blenderen sammen med 100 gram spinat. Hell i 2 dl usøtet mandelmelk.
2: Miks alt sammen til massen er fin og jevn.
3: Smaksett med sitron og/eller mynteblader.
4: Klar for å nytes!

I dag kommer lillesøsteren min fra jorden rundt-reise, og jeg gleder meg utrolig mye til å se henne igjen! Hun har vært like lenge på reise som jeg var før nyttår, og jeg regner med hun har masse opplevelser å dele til tross for at jeg har snakket med henne på telefon og fulgt med på sosiale medier. Ikke ofte hele familien er samlet, men det blir vi til middag i dag, og det blir et høydepunkt.

I helgen har jeg kost meg masse på Smøla, der vi har feriehus. Batteriene er ladet og jeg er utvilsomt klar for en ny uke!

HISTORIEN MIN I ALLERS

Tidlig i år, tok Sindre Nordengen kontakt med meg for å spørre om han kunne skrive en sak om historien min. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt skeptisk, men takket ja. Det er liksom noe annet å skrive ned ordene man ønsker selv, enn å la andre få skrive ned det man har på hjertet. Likevel følte jeg meg trygg. Var det noen som skulle få skrive historien min, så var det Sindre. Jeg hadde på forhånd lest flere saker han har skrevet, og visste at han formidler sterke og inspirerende historier.

I går kom saken ut i Allers, og jeg synes den ble utrolig flott. Bladet er i butikkhyllen denne uken, og her finner du ansiktet mitt på forsiden, samt fire sider med tekst og flotte bilder fotografert av Ellen Jarli. Dette er første gangen jeg har utlevert meg så mye i et intervju, men det føles godt. Det er så viktig å få mer åpenhet rundt dette, for med det kan mange få hjelp. Saken inneholder også litt om stiftelsen og selvhjelp, noe jeg også forteller om i foredragene mine og som vil være en viktig del av boken min.

Gi gjerne beskjed om du har lest saken og hva du synes om den ♥

Det kommer også sak i Dagbladet+ og KK om ikke lenge.

Nå har jeg vært lenge i Oslo, så jeg kjenner det frister å komme seg til Vestlandet igjen. Lillesøsteren min har vært på reise rundt om i verden, så det blir en stor glede å se henne igjen om noen dager. Ikke minst nyte naturen og roen som er er hjemme i Tomrefjord. Jeg gleder meg veldig til det, så et par dager til i Oslo, så blir det godt å komme dit jeg hører aller mest hjemme. Håper alt er bra med dere! Stor klem ♥

DÅRLIGE HOLDNINGER OG FORDOMMER

Jeg vil tørre å påstå at de vanskeligste sakene som blir politianmeldt er voldtektssaker. Jeg vil også tørre å påstå at de vanskeligste sakene som kommer opp i retten er voldtektssaker. Det som gjør det enda vanskeligere (og verre) er alle fordommer og holdninger som finnes der ute. Samfunnet er gjennomsyret av fordommer og holdninger som ikke hører hjemme. Vi burde ha kommet lengre i 2017.

Jeg vil også tørre å påstå at det er hovedårsaken til at 80 % av voldtektssakene blir henlagt av politiet. Jeg vil også tørre å påstå at det er hovedårsaken til at 1 av 100 voldtektssaker ender med domfellelse i retten. Mørketallene er nok mye høyere enn det som anslås, noe jeg har full forståelse for da bare en liten prosent ender med å bli trodd til slutt. Og da har man mest sannsynlig brukt noen år før saken er ferdigbehandlet. For meg var dette år der livet var satt på vent. Det var alltid noe som hang over meg, noe som skygget over fremtiden og gledene jeg skulle prøve å ha.

I flere år gikk jeg å spurte meg selv hva jeg hadde gjort for å fortjene noe så grusomt. I flere år klandret jeg meg selv, og spurte hva jeg kunne ha gjort for å unngå det. Hadde holdningene jeg møtte på veien vært annerledes, hadde jeg muligens ikke følt på skam og skyld i så lang tid. For jeg følte flere ganger at det var jeg selv som satt på tiltalebenken og ikke den tiltalte.

Som at ditt livs mareritt ikke er nok, blir det ikke bedre av å få disse holdningene mot seg.  Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte for å ramse opp, men noe av det første som møter en er «hva hadde du på deg?» og «hvor kort var egentlig den kjolen?». «Hva hadde du drukket på forhånd?» og «hvor beruset opplevde du deg selv?», og de svarene blir analysert opp og ned i mente i videre etterforskning. «Hadde du flørtet eller sendt noen signal til at du ønsket sex på forhånd?» Og nei det hadde jeg ikke, og dessuten er ikke voldtekt sex. Voldtekt er en livstruende handling for den som blir utsatt, og det er pokker ikke noe man ønsker.

Jeg fikk til og med spørsmål om tidligere sexpartnere i retten, og skal jeg fortelle deg noe? Det er IKKE greit. Som at man ikke føler seg liten fra før, føler man seg hvert fall liten da. Det svaret er ikke relevant for noen! Jeg fikk også lagt frem et bilde av meg selv der jeg smilte med en drink i hånden. «Jeg kunne jo ikke ha blitt utsatt for voldtekt når jeg klarte å smile og ta meg en drink etterpå, vel?». Jeg satt hjemme hos foreldrene mine med en homofil venn, og jeg klarte faktisk å senke skuldrene fordi jeg ikke var redd for at han kom til å hverken putte noe i drinken min eller voldta meg etterpå. At jeg i det hele tatt skulle få dette mot meg var utenkelig da bildet ble knipset og jeg prøvde å finne noen gleder i en ellers deprimerende hverdag.

Etter at en har blitt utsatt for en så grov krenkelse, skulle man kanskje trodd at man ble tatt hånd om og forstått, men tenk om igjen. Man blir tråkket på når man er utsatt for en voldtekt, så blir man tråkket på igjen, igjen og igjen -slik kan jeg fortsette. Det skal visst være så vanskelig å forstå hvorfor man anmelder en voldtekt. Jeg kan si det enkelt. Man anmelder voldtekt fordi man har blitt utsatt for en grov krenkelse. Man anmelder ikke fordi man frivillig har hatt sex med noen og vil straffe seg selv og en uskyldig etterpå. Man ønsker rettferdighet, ikke enda et nytt overgrep.

Ironisk nok vil jeg likevel oppfordre til å anmelde. Jeg har spurt meg selv «hvorfor?» mange ganger, men jeg har kommet frem til et svar. Man skal være stolt over at man ikke er en del av et mørketall. I beste fall kan saken ende med rettferdighet og i beste fall kan andre unngå å bli utsatt. Om flere av de som har blitt utsatt anmelder, styrker dette saken om det blir en rettssak. Det er et helvete, det skal jeg ikke legge skjul på. Likevel ser jeg meg tilbake og tenker at jeg sitter med en livserfaring som har gjort meg sterkere og mer erfaren. Selvsagt skulle jeg vært for uten, men når det har skjedd skal jeg gjøre det beste ut av det, og det gjør jeg nå gjennom Vi Tror Deg-Stiftelsen for å hjelpe andre utsatte. Det er godt å vite at noen tror, støtter og forstår. Det er også godt å vite at engasjementet rundt dette aldri har vært så stort, og at det ikke skal stoppe her. Veien er fortsatt lang når det kommer til å få endret fordommer og holdninger, men man må starte et sted. Det er godt å se at så mange engasjerer seg om problematikken og støtter opp. Sammen er vi sterkere!