MITT FØRSTE BESØK PÅ STORTINGET

For en spennende dag det var i går! Hadde aldri trodd at denne dagen skulle komme bare tre måneder etter vi startet Vi Tror Deg-Stiftelsen, men nå er det unnagjort og vi har allerede blitt invitert på nytt oppdrag. Kunne ikke blitt mer fornøyd med dagen! Nå sitter jeg her veldig inspirert, og har så mange tanker, planer og mål jeg ønsker å oppfylle. Må nesten sette meg ned for å plassere alt, og planlegge hvor man skal starte og ikke minst hvordan man skal få det gjennomført. Mye man ønsker å ta tak i og gjøre, bare synd det er umulig å gjøre alt på en gang.

Var så hyggelig å møte Ada også, den dama er rett og slett beintøff og ikke minst en inspirasjonskilde som få. Alt hun har utrettet og fått til, det er så imponerende. Utrolig viktig jobb hun gjør for de voldsutsatte barna og familiene i landet. Håper vi kan fortsette å støtte og heie på hverandre!

Appellen jeg og Andrea holdt under høringen for justiskomitén i går, kan leses under bildet.

For tre måneder siden ble Vi Tror Deg-Stiftelsen grunnlagt for å stå sammen mot voldtekt. Å forebygge, avdekke, ivareta ofre og pårørende og ikke minst styrke rettssikkerheten er ikke bare viktig for oss, men også viktig for alle andre i landet vårt.

Voldtekt kan ramme alle. Kanskje er det deg, kanskje er det en nær venn, kanskje er det et familiemedlem og kanskje vil den neste være din datter eller sønn. Dette gjør at voldtekt er et samfunnsproblem, og vi har alle et ansvar for å gjøre dette samfunnsproblemet mindre. Ansvaret gjelder alle, men spesielt hos dere som har muligheten til å endre strafferammer i Norge.

Hvorfor har vi et brennende engasjement om å fremme en så vanskelig problematikk? Vi tar ansvar. Vi har håp for fremtiden. Vi har drømmer om forandring. Vi ønsker endring for landet og folket, for slik det er i dag, er det kort sagt ikke bra nok.

Denne høringen er viktig for oss personlig, men også for alle som har tatt kontakt med oss, og de som i fremtiden vil gjøre det. Siden vi startet Vi Tror Deg-Stiftelsen, har vi fått enormt med henvendelser –det er ingen overdrivelse å si at det har kommet flere tusen og det fra hele landet. Fellestrekk og en gjenganger, er å se hvor mye voldtekt preger liv, men også straffen gjerningspersonen får eller ikke får preger liv. Dere står ovenfor en særdeles viktig avgjørelse, som vil prege enda flere liv, når det gjelder økning av maksimumsstraffen og fjerning av kvantumsrabatt.

De som rammes minst etter alvorlige handlinger som drap, voldtekt og andre overgrep, er nemlig gjerningspersoner. Maksimumsstraffen på 21 år kan ikke sammenlignes med straffen offeret må leve med resten av livet.

Og hvor ofte får vi ikke høre om strafferabatt her, og strafferabatt der. Det gjelder omtrent samtlige av sakene som ender med domfellelse. Om gjerningspersonen ikke får straffen den bør, er det større risiko for at nye offer blir til og større skader skjer. Dette rammer ikke bare de som er fornærmet, men også familie, venner og det sprer frykt i samfunnet generelt. Dette rammer så alt for mange, og vi snakker med ofrene hver eneste dag.

Strafferammen i dag gjør ikke opp for liv som i verste fall går tapt, eller liv som trenger mange, mange år med behandling for at man kanskje skal få det bra igjen. Selv sitter vi her flere år senere og er ikke ferdigbehandlet, mens de som var tiltalt i straffesakene nå går fri. Redselen for å møte overgriper er der konstant, og vi unner ikke noen å kjenne angsten og frykten det medfører i hverdagen. Dette kan gi følelsen av at det er offeret som blir straffet, og ikke overgriper som slippes ut etter urimelig kort tid.

Spesielt serievoldtekter og gjentagende grov kriminalitet MÅ slåes hardere ned på. Det henger ikke på greip at en som har begått en alvorlig kriminell handling mange ganger, i teorien skal få samme straff som en som har begått den én gang. Maksimumsstraffen i Norge er ikke avskrekkende nok i dag, og det er dessverre ikke tilstrekkelig forebyggende.

Det må være greit å dømme notoriske gjerningspersoner med ond vilje strengere. Når man i teorien kan få 21 år for eksempelvis ett drap, så bør to eller flere drap kunne kvalifisere til 26 år i de groveste tilfellene. Det gir en mer rettferdig balanse.

En strafferamme er ikke satt for å være der for alltid, den må forandres i takt med tiden, kriminalitetsutviklingen og den alminnelige rettsfølelsen i samfunnet. Som vi sa innledningsvis, så er voldtekt blitt et alvorlig samfunnsproblem. Strafferammene må gjenspeile dette.

Strafferammene må forandres ut fra hva folk flest mener, og folk flest ønsker strengere straffer for alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. Det vet vi som snakker med ofre og pårørende hver eneste dag!

Dere politikere er her for at folk flest har valgt dere, og nå må dere vise folket hvorfor denne tilliten er gitt dere. La endringen skje nå!


 

KJÆRE FUCKBOY

Følte du deg truffet? Eller har du fortalt løgnene dine så mange ganger at du tror på de selv? Jeg tror nemlig det, så la meg gjøre det litt mer tydelig for deg.

Du vet den snappen du sendte om at du drømte om meg i natt? Ja, den ja. Jeg var litt nysgjerrig på hva drømmen handlet om, frem til jeg fikk høre at du hadde sendt akkurat den samme snappen til mange andre jenter.

Du vet alle gangene du spurte om Netflix og chill? Ja, de ja. Du bryr deg egentlig ikke om film eller serier, det er bare en «finere» måte for deg å spørre «hei, vil du komme til meg for å ha sex, eller?». Du spør heller om Netflix og chill, for det høres ikke så skittent ut, men tilbudet er faktisk ganske skittent med tanke på hvor mange som får det av deg.

Du vet når du har fått det akkurat sånn som du ønsker? Ja, da ja. Dagens utløsning er unnagjort og målet er nådd. Du sier at det ikke må misforstås, tar opp telefonen for å sjekke kollektivtrafikk hjem og må løpe. Bare ha i bakhodet at det ikke blir misforstått, for hva annet kan man forvente av en som deg.

Du vet den «klisjeen» du fortalte meg om på sengekanten? Ja, den ja. Du sa du ikke pleide å møte jenter for å ha sex med de. Jeg følte meg smigret med det samme, helt til jeg fikk høre at det er en fast replikk på sengekanten, og det nettopp fra deg.

Du vet de kveldene du ikke får deg noe, og sender nudes i håp om å få det tilbake? Ja, det gjør du ja. Du er virkelig en stor fuckboy om du sender nudes til jenter du aldri har møtt eller såvidt kjenner. Dessuten høres du som en lite barn som ikke får godteri når du trygler, ber og maser om disse bildene. Bare sier det.

Du vet de ryktene du spurte om jeg hadde hørt? Ja, de ja. Du forklarte de ikke, men det trengte du for så vidt ikke å gjøre heller. Selvfølgelig vet jeg om de ryktene. Må forresten være litt kjipt å forsvare rykter som «ikke stemmer» om seg selv, når de faktisk stemmer.

Du vet alle de jentene du snakker med? Ja, de ja. Du skjuler det ganske godt, men kanskje ikke godt nok. Unnskyldninger på rad og rekke, telefonen som aldri kan ligge med skjermen opp, og som også må være med deg på do. Det er ikke vanskelig å gjennomskue, men du lar den morsomme leken fortsette fordi.


Definisjon: Fuckboy

En fuckboy leker med jenters følelser. Får de til å tro at han elsker de, og får de til å elske ham. Ofte har han et mål om sex, for så å dumpe jenta og gå over til neste jente.


Du vet de damene du lå med, til tross for at du var i et fast forhold? Ja, de ja. De får beskjed om at de aldri må si det til noen, og de må for all del ikke ta kontakt utenom dine gitte tidspunkt. De fikk dårlig samvittighet, men du sier de ikke må ha det. Du som er ansvarlig for det hele har ikke et snev av dårlig samvittighet, men et nøye gjennomtenkt svar til dama di har du den dagen hun tar det opp med deg.

Du vet hun som kanskje en dag blir noe mer enn dama di? Ja, hun ja. Ring på fingeren og dere tenker å leve lykkelig alle deres dager. Jeg synes synd i henne som får høre om utroskapen din flere ganger i løpet av forholdet. Synes enda mer synd i henne når du bortforklarer det og gjør det godt igjen, og slik fortsetter dere å leve på en løgn i mange år.

Du vet hun som kanskje en dag blir datteren din? Ja, hun ja. Jeg synes synd i henne når tårene triller, sønderknust over en gutt som ikke har behandlet henne som hun fortjener. Hun vil ha noen råd fra pappaen sin som ikke har noen råd å komme med, fordi han har behandlet damer slik hele livet –og akkurat det er ikke trøsten en datter vil ha.

Du vet at du smilte og nesten lo litt da alle sammen gikk «rett på»? Ja, da ja. Vi vet nå at det kun var fordi du tenkte «yes, nå klarte jeg å lure henne også», så ga du det fornøyde blikket ditt. Lurer på om du smiler og ler litt nå også, like fornøyd over å ha funnet ut at enda flere gjennomskuer deg, spillet ditt og den fuckboy’en du er.

Kjære fuckboy, det var kanskje sjarmerende i 2010, men ikke nå lengre. Hva som er sjarmerende derimot er gutter som behandler jenta si som ei prinsesse og virkelig holder på henne –det er en mye større kunst enn å sjonglere på flere!

TRE VARIANTER AV IS

Når solen skinner blir man litt ekstra inspirert! Vil dele tre ideer til hva dere kan servere i sommer, enten til deg selv eller i godt selskap ♥ Laget dette i fjor sommer da jeg var å besøkte venninnen min i Sverige. Is i tre ulike varianter og jeg er helt sikker på at dere vil kose dere med det om dere lager dette selv!


1: Ispinner med frukt 

Dette trenger du:
Hjemmelaget lemonade eller sukkerfri saft
Ønsket frukt

Lemonaden laget jeg av 5 dl vann, 2 ss sukrin, saften av 1 presset sitron og lime. Bland dette godt sammen og la det stå mens du skjærer opp litt frukt. Jeg delte opp kiwi, sitron, stjernefrukt, vannmelon og lime. Legg noen fruktbiter i formene til pinneisen, rør om lemonaden igjen og hell over i formene. Sett det deretter i fryseren og la det stå natten over. Så er det klart til å NYTES!


2: Sommerdrink

Dette trenger du:
Saftis
Prosecco, cava, cider eller noe alkoholfritt med bobler

Et frisk tips i sommervarmen er å sette en ispinne ned i drikkeglasset. Her brukte jeg alkoholfri cider, men den kan du bytte ut med prosecco, cava, cider eller noe annet du liker med bobler. Fikk tipset da jeg så noen serverte det som velkomstdrikke i et bryllup med champagne, og ble fristet til å prøve selv. Forfriskende i varmen!


3: Isbiter med frukt

Dette trenger du:
Isbitformer
Frukt og vann

I stedet for å servere helt enkle isbiter, ser de mye mer fristende ut med frukt i. Ikke bare gir de farge, men også et mer fristende glass å drikke av. Jeg brukte litt større isbitformer, helte i vann og la ned i noen biter av kiwi, sitron, stjernefrukt, melon og druer. Enkelt å få en kaldere drikke med dette klart i fryseren.

Håper dere har hatt en deilig helg med sol! Her skinner solen utenfor vinduene, så jeg må nesten ut for å nyte siste rest av det selv 🙂

17. MAI ER VI SÅ GLAD I!

Gratulerer så mye med dagen som var i går ♥  For en 17. mai og flott feiring det var! Tror faktisk årets feiring overgår alle andre jeg har hatt, og det er ingen tvil om at det skal bli Oslo-feiring i årene fremover også. Vi hadde flere tilbud om frokost, men valgte å ta en rolig start på dagen i selskapet til Astrid og Kristine. Vin i glasset og frokost med både salt og søtt. Vi storkoste oss før vi dro videre til Taket der vi møtte mange kjentfolk. God stemning, og jeg hadde det så gøy at jeg glemte helt å knipse bilder etter at frokosten var inntatt, men her er litt fra frokosten vår.

Fine jentene mine ♥

Pannekaker, pavlova cupcakes, bær, frukt, eggesalat, spekeskinke og fenalår.

I dag derimot er formen litt redusert, men det gjør vi det beste ut av fra sofakroken!  Nå gleder jeg meg allerede til neste års feiring. Hadde dere en fin dag? ♥

LEILIGHETSJAKT

Hei og god onsdag ♥

I dag skal jeg på Ariana Grande-konsert, og jeg gleder meg helt vilt! Blir ikke det bra så vet ikke jeg. Kom til Oslo i går, og sjekket inn i leiligheten til ei venninne som er på ferie. Hva skulle man gjort uten gode venner egentlig? Jeg har leilighet i Oslo frem til 1. august, og da skal jeg flytte sammen med Astrid. Vi er på jakt etter en fin leilighet her i byen. De fleste områder i sentrum er aktuelle (Bjørvika, Grünerløkka, Frogner, Sagene, Sentrum, St.hanshaugen, Torshov, Vika osv). Kan dere være så snill å rope ut om dere vet om noe? Hadde vært en glede! Jeg har lagret søk på Finn.no, både bolig til leie og salg, så holder meg oppdatert hver dag, men er jo ikke alt som blir lagt ut der heller. Kom også på at Julia var så heldig å få leilighet i Bergen på grunn av bloggen, og hvem vet, kanskje jeg kunne ha vært like heldig!

Når vi først snakker leilighet, så har jeg et lite tidsfordriv med Pinterest innimellom og der har jeg samlet mye leilighetsinspirasjon. I hodet mitt har jeg drømmeleiligheten allerede klar og den skal jammen meg bli min en dag!


KJØKKEN
mer inspirasjon her (Pinterest)


STUE
mer inspirasjon her (Pinterest)


SOVEROM
mer inspirasjon her (Pinterest)


BAD
mer inspirasjon her (Pinterest)


Igjen, si fra om dere vet om noe leilighet! Vi er hvert fall to pliktoppfyllende, hyggelig og ordentlige jenter, så om det skulle bli en leieavtale er vi gode samarbeidspartnere.

Nå skal jeg begynne å gjøre meg klar til konserten, og vi kjører på en onsdag med kjole! GLEDER MEG. Noen av dere som skal se Ariana Grande i dag? ♥

DA BLOGGREISEN STARTET

Jeg nevnte for dere i går at jeg hadde lyst å komme i ordentlig «bloggmodus» igjen. Oppdatere dere hver dag, så dere kan ta større del i hverdagen min, men jeg vil også fortsette å dele dypere innlegg. Jeg har nok avslørt for lenge siden at jeg har mye boende inni meg som jeg liker å få utløp for. Det som har vært viktigst for meg gjennom sosiale medier er nemlig det å være åpen. Denne bloggen skal være ekte og vise hvem jeg er på både godt og vondt.

Nå vil jeg ta dere med tilbake i tid. Til da jeg virkelig fikk bloggen min opp og frem. Litt rart å tenke på at det var 15.000 mennesker som klikket seg inn hver dag og at jeg lå øverst på topplistene i lang tid. Det har vært mange år med blogg, og dere har fått tatt del i store deler av livet mitt gjennom disse årene. Alt fra flytting, reising, studietid, jobb, forhold og brudd. Når jeg ser tilbake så angrer jeg ikke et sekund på noe av det jeg har delt. Jeg er heller stolt for at jeg har skapt en så fin minnebok på nett som andre har fått innsyn i. Det har utvilsomt gitt meg mer positivt enn negativt.

Blogg er meg fordi jeg er såpass åpen, i tillegg til at jeg elsker å skrive og fotografere. Å kunne gjøre dette for meg selv og andre har alltid betydd mye. Det har ikke vært noe stress eller press over det, jeg har gjort det fordi jeg har hatt lyst til å formidle på denne måten. Jeg har også sett på det som kvalitetstid med meg selv, da jeg virkelig får koblet av i eget selskap –noe jeg sjeldent har klart å gjøre ellers, før nå den siste tiden.

La meg ta dere tilbake til tidlig barneårene. Jeg hadde alltid noe å fortelle ved middagsbordet, til familie, venner og i skolesammenhenger. Har rett og slett alltid hatt mye på hjertet som jeg ønsket å dele. I tillegg til det har jeg vært både sta og bestemt av meg. Har jeg gått inn for noe, så har jeg fått det til. Jeg viste også tidlig at jeg brydde meg i overkant om at andre skulle ha det bra, og jeg har sagt så lenge jeg kan huske at urettferdighet er det verste jeg vet. Snill, omtenksom, forståelsesfull og i overkant tankefull, det er noen av ordene som beskriver meg. Jeg har også vært utrolig heldig som har hatt så mange gode relasjoner i livet mitt. Jeg har alltid hatt en trygg og støttende familie, i tillegg til mange venner. Det har på en måte aldri vært noe problem å finne på noe, det å kjede seg har vært en fremmedord for meg. Bloggen har selvsagt vært der om jeg ikke har hatt noe andre planer, men hadde nok ikke kjedet meg uten den heller, selv om det ikke føles som et alternativ siden jeg liker det så godt.

Det var fetteren min som tipset meg om å lage en blogg i slutten av ungdomsskolen. Det tok ikke mange dagene før bloggen var oppe. Jeg prøvde meg på ulike plattformer og fikk raskt mange lesere. Det er muligens noe av det beste som kunne skjedd meg, da jeg på denne tiden var en usikker tenåring, slet med spiseforstyrrelser og depresjon. Jeg hadde nemlig usedvanlige høye krav til meg selv, men med bloggen min kunne jeg koble av, drømme meg bort og ha noe å jobbe mot. Ikke minst, jeg fikk en bekreftelse på at jeg fikk til noe. Det var ikke tallene på vekta som trigget meg, mat eller kontroll, det var et fristed. Et fristed jeg trengte. Til tross for en vanskelig tid, var jeg alltid positiv og det var dette jeg fokuserte på da jeg blogget. Jeg hadde jeg tro på at bloggen kunne gi meg mange muligheter, noe den også gjorde med tiden. Etter hvert innlegg så jeg at jeg kunne skape noe helt eget som bare var mitt, og det var en viktig bekreftelse for meg på den tiden.

Da videregående startet hadde jeg fått mye hjelp og var på god vei til å få det bedre. Jeg startet på medier og kommunikasjon, der jeg valgte foto som fordypningsfag. Det var her jeg virkelig begynte å ta bloggen seriøst. Det var flere og flere bloggere som kom til, og jeg fikk også flere nye venner takket være bloggen. Dette er noen av mine aller beste venner i dag, og det er både rart og fint å tenke på at bloggene førte oss sammen.

Dere husker kanskje disse bildene som jeg i lang tid brukte som headerbilder på bloggen min? Jeg varierte lenge mellom disse og var så stolt over de. Haha!


«På junesundet.no smiler ei jente med mørkt hår under tittelen «Alt jeg vil, får jeg til». I likhet med Julia begynte June (18) fra Vestnes med blogg fordi hun liker å skrive. – Jeg er en tankefull person, og liker å dele ideene mine med andre og få tilbakemelding på det jeg gjør, forteller June som i begynnelsen oppdaterte bloggen én gang om dagen. Nå blir det gjerne både tre og fire innlegg, noen korte og hektiske, andre lengre. June mener hun lærer mye gjennom å blogge. – Blant annet har jeg blitt mindre fordomsfull. Folk er ikke alltid slik man tror de er. For eksempel hadde jeg ikke noe godt inntrykk av Lars Tangen, sier June og smiler. Julia, June og Lars ble kjent med hverandre gjennom bloggene. Nå treffes de på kafé i Molde, drar til Oslo på bloggfester og følger med på hverandres blogger.»


Jeg har hatt flere bloggadresser, men dere som har fulgt med lenge husker kanskje at jeg brukte thejune.blogg.no. Det ble med tiden et kallenavn jeg fikk, og jeg må bare le når jeg tenker på det. Før het jeg også June Sundet, og få visste vel at Holm var mellomnavnet mitt. For noen år siden fjernet jeg Sundet, så nå er det fulle navnet mitt June Holm. Dette har ingenting med blogg å gjøre at jeg valgte å endre navn. Ikke på grunn av pappa eller familie heller, for de er jeg veldig stolt av, men det var en tid jeg skammet meg veldig over det jeg ble utsatt for da jeg var 18 år. Jeg følte alle tenkte «June Sundet, hun som ble voldtatt». Jeg følte jeg var så mye mer enn det, og med å endre navnet mitt hadde jeg et håp om at det gamle kunne bli litt glemt og at jeg kunne komme meg videre. Da kunne hvert fall ingen si «June Sundet, hun som ble voldtatt» for det het jeg jo ikke lengre. Nå i senere tid har jeg vært åpen om historien min, men jeg føler at jeg har vist at jeg er så mye mer enn en hendelse jeg ble utsatt for. Jeg har kommet meg styrket ut av det, og jeg har jeg hjulpet mange på veien for å få det bedre. Det bor noe i meg som får en enorm giv og glede av å kunne hjelpe andre. Jeg er også stolt av at vi har grunnlagt Vi Tror Deg-Stiftelsen, og det gjør meg ingenting av navnet mitt blir brukt i sammenheng med tabubelagte temaer i dag. Jeg er heller glad for at jeg kan være med å sette noe så viktig på dagsorden.

Det har vært en så spennende reise, og jeg ønsker å fortsette på denne. Det har gitt meg så mye, og jeg føler at bloggen min har vist hvordan jeg har vokst, utviklet meg og blitt en mer selvsikker person. Det er vanskelig å se for seg hvordan livet mitt hadde vært uten bloggen, men en ting er sikkert –jeg kunne aldri tenkt meg å være uten.

Takk for at dere følger og tar del i dette, for det hadde aldri vært like gøy og fint om det ikke var for dere ♥

ENDELIG MAI

Tror jeg bare blir mer og mer glad i hjemstedet mitt! Ikke sånn at jeg kunne tenke meg å flytte for godt,  men sånn at jeg nyter det og bare suger til meg verdens flotteste natur, ny energi og roen som er her. Så får jeg sovet som en engel her, og det resulterte i at jeg våknet klokken fem i dag tidlig, og en time senere var jeg på vei opp Vikaksla. Har vært hjemme i tre dager nå, og det har blitt en fjelltur for hver dag. Det kan man like, hjelper hvert fall for å holde depresjon unna. Lenge siden jeg har vært deprimert nå, men det hjelper virkelig på humøret, kropp og sinn.

I dag har det vært strålende sol, så en perfekt start på mai. Vi har vært på familiebesøk, så ikke alt for lenge siden jeg kom hjem. Nå sitter jeg med leirmaske i ansiktet og skal bruke resten av dagen på å skrive.

Utsikten fra huset er bare helt magisk, så godt å kunne tilbringe mer tid på terrassen nå som det nærmer seg sommer! Jeg er forresten lyst å blogge ordentlig igjen. Blir jo litt ekstra motivert av været også, så håper jeg klarer å holde på dette løftet til dere ♥