17. MAI!

Tre dager etter den store dagen, men bedre sent enn aldri! Du verden for en gøy feiring det var av nasjonaldagen vår ❤️ Denne overgikk fjorårets, og alle andre feiringer. Glir rett inn som den beste 17. mai-feiringen jeg har hatt. Vi ble til slutt 15 stk som feiret sammen med et stort tapasbord og champagne i glasset, før vi dro videre til Taket for å fortsette feiringen der. Startet tidlig og avsluttet ikke før sent. Da var det himmelsk å få av seg både bunad og sko. Kjenner fortsatt at beina har fått kjørt seg etter alt for mye dansing i bunadsko, haha! Gleder meg allerede til neste års o’store dag 🇳🇴☀️🥂🍾🎉🎈 Håper dere også hadde en fantastisk dag og feiring, med gode folk, kjærlighet og masse glede!

Jeg har romsdalsbunad! Faktisk er det mamma sin, og lillesøsteren min har brukt den jeg fikk i konfirmasjonen for 12 år siden.

Ha en fin pinse ❤️ Selv skal jeg bruke dagene til å skrive, siden jeg allerede føler det har vært litt langhelg nå!

ALT BLOMSTRER OG VÅKNER TIL LIV

Jeg vet ikke hva som er perfekt. Det kan være det som føles fint langt inn i hjerterota, det kan være å smile og kjenne seg lykkelig. Det kan være alt fra små til større ting. Noen sier også at ingenting er perfekt. Jeg velger likevel å si at det kan være perfekt. Kanskje mye. Fordi det er fint å tenke på det og kjenne følelsen av det. Så det er du som velger hvordan du vil definere det! Jeg sier gjerne at noe kan være perfekt, og det var denne lunsjen!

En lunsj der vi koste oss i sola, så elven renne forbi oss og alle disse vår- og sommertegnene som jeg aldri kan for nok av. Fint selskap og vi lo masse. Jeg valgte å fokusere på det. Tenker det er derfor disse øyeblikkene ble så fine også!

Lunsjen ble spist utenfor Ingensteds, der Bestseller hadde pressevisning. Helt rart å tenke på at om noen måneder er det høst vi snakker om og ikke sommer. Fikk se en smak av det i dag, og det er bare å glede seg til den årstiden også, hvert fall når det kommer til klær. Så utrolig mye fint! Selv digger jeg settene som matcher med dressbukser og blazere –lange som korte! Det jeg holder i hendene noen bilder under må være favoritten, men også lignende sett i helfarget (oransj og grønn er så fint!)

Jeg og Julia har fått det for oss å være sunne. Vi startet i går, og tok det med oss i dag. Krysser fingrene for at det er ment for å vare leeeenge, for jeg orker seriøst ikke følelsen av å frotse i meg godteri, junk og annet som er usunt. Får dårlig samvittighet og så føler man seg ikke så bra som man kunne ha gjort hvis man f.eks hadde spist en salat i stedet. For all del, man må kunne kose seg i blant, men dere skjønner greia! I går ble det hjemmelaget tomatsuppe til middag, omelett til kvelds og i dag droppet vi brødet til fordel for bær og yoghurt. Veldig godt det også 🌼

HOLMENKOLLSTAFETTEN MED #PSYKTFOKUS

For en magisk dag, og for en magisk gjeng! Første gang jeg har løpt Holmenkollstafetten, men dette var så gøy at jeg stiller neste år også. Lars samlet 15 mennesker som brenner for økt fokus og normalisering av psykisk helse gjennom #PsyktFokus. Vi har alle en tilknytning til temaet, og vi har alle vært åpen om det på en eller annen måte. Stolt av å få gjennomføre dette med disse inspirerende og fine folka!

I større eller mindre grad har psykisk helse vært med å påvirke livet mitt. Det startet tidlig i tenårene og jeg var ei «flink pike» med alt for høye krav til meg selv. Prestasjonen, karakterer, sosialt, fritidsaktiviteter og alt jeg gjorde i løpet av en dag skulle bli utført på aller beste måte. Perfeksjon var et evig jag. Ble det ikke som forventet fant jeg en måte å straffe meg selv. Ble det en toppkarakter eller et annet godt resultat, jublet jeg ikke eller var fornøyd med meg selv, men tenkte det bare skulle mangle slik jeg hadde jobbet for det. Jeg utviklet spiseforstyrrelser, og hadde en periode med anoreksi før det gikk over til bulimi. Dette ble igjen til depresjon og angst. Da jeg var 15 år startet jeg hos psykolog og da jeg var 16 år ble jeg innlagt. Det kom en bedre periode i livet, men ikke lenge etter skjedde det verste jeg har opplevd. To voldtekter. Det blusset opp spiseforstyrrelsene og livet dreide seg mer om psykiske problemer enn å faktisk leve. Ny runde med psykologhjelp og nye utfordringer. Da jeg var 25 år ble jeg utbrent som en konsekvens av langvarig stress. Igjen mistet jeg livsgnist, var deprimert og slet med angst. Jeg ble også innlagt for andre gang. Det viktigste jeg har lært på veien er at åpenhet er nøkkelen til å gjøre det lettere for meg selv og få det bedre. Jeg har engasjert meg for dette i mange år, derfor føler jeg også #PsyktFokus er nødvendig og viktig –og jeg er selvsagt stolt over å fronte det nå!

Det flotte laget! Hanne Sørvaag, Hans Erik Dyvik Husby, Lene Alexandra Øien, Alexandra Kakurina, Adrian Lund, Tommy Steine, Lasse Tufte, Lars Zachariassen, Vibeke Skofterud, Silje Marie Strandberg, Yngvar Andersen, Hanne Monge Sigbjørnsen / Tegnehanne, Mariann Deila, Marianne Sandaker og jeg.

Spurtet absolutt alt jeg hadde på min etappe, og da jeg kom til vekslingen så jeg ingen Lars. Haha. Løp litt frem og tilbake, ropte etter Lars så høyt jeg kunne og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre fordi jeg følte meg helt ferdig. Bestemte meg for å begynne på neste etappe, og etter litt kommer Lars (heldigvis) løpende mot meg. Da kunne jeg puste litt ut.

Dette blir ikke det siste du hører om #PsyktFokus! Aftenposten har delt sak og pod om historien til Hanne Sørgvåg og #PsyktFokus – du kan lese det her.

Var du med på Holmenkollstafetten? I tilfellet håper jeg du hadde det like gøy som oss!