SEKS NORSKE SERIER Å SE

Jeg sitter i treningsklærne og venter på at iPhonen skal lade før jeg drar på trening. I mellomtiden tenkte jeg å tipse dere om seks norske serier, som jeg mener er verdt å se på TV. Det står ikke på utvalget spør du meg, men jeg har valgt seks serier som jeg selv følger med på nå. Om du ikke har planer for helgen, og har lyst å se noe – så har du noen tips her!

GÅTEN ORDERUD:

Dette er en norsk dokumentarserie om en av de mest omtalte drapssakene i Norge. Serien prøver å belyse alle sider ved en av  norgeshistoriens mest ugjennomtrengelige krimgåter. Alle som ser serien vil lage seg opp egne tanker, og jeg blir ufattelig provosert over alle løgnene og skuespillet fra de drapsdømte, likevel er jeg spent å se hvordan det fortsetter. De kommer frem videoklipp, som aldri har blitt vist tidligere. Det er 20 år siden trippeldrapet fant sted, og jeg håper virkelig hele sannheten kommer frem for en dag. NRK har også laget en podkast som er verdt å høre her. Den heter «Familien på Orderud».

DATOEN:

Født inn i samme land og i samme tid, likevel skal livene deres ta helt ulike retninger. Tre livsløp som flettes sammen av små og store historiske hendelser. Kanskje kan disse menneskenes liv fortelle noe om oss alle? Om hvem vi var og hvem vi ble? Denne serien har jeg hørt lite om, og jeg fant den i forbindelse med at Knausgård er med i en av episodene. Det ga meg lysten på å se alle, for her er det utrolig bra historiefortelling (som jeg er opptatt av). Det blir delt varierte, ulike og sterke historier fra de tre livsløpene. Opp- og nedturer, og gir et godt bilde av deres liv.

KIELERGATA:

I dramathrilleren «Kielergata» møter vi Jonas, som har flyttet til Kielergata i den søvnige småbyen Slusvik, kjent som Skandinavias minst kriminelle sted. For Jonas, med sin mørke fortid, er dette tilsynelatende det perfekte skjulested for å leve et dobbeltliv. Serien er så gripende, at det nesten blir vanskelig å vente en uke til neste episode. Den har fått gode anmeldelser, og er muligens den beste norske krimserien jeg har sett, så langt.

LYKKELAND:

Norsk dramaserie som tar deg tilbake til Stavanger i 1969. Her er det første store oljefunnet på norsk sokkel. Fire unge mennesker kastes ut i en rivende samfunnsutvikling med store konsekvenser både for byen og menneskene som lever der. Det har bare kommet to episoder, men jeg føler dette er en serie som er verdt å følge med på.

HVEM DREPTE BIRGITTE:

TV-serie i sjangeren true crime som sendes på TV 2 høsten 2018. Serien tar for seg det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995. Jeg har også lest boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?» og hørt podcasten «Uløst» angående samme case. I serien får man likevel et større bilde på det hele. Det er så trist at dette er uoppklart etter så mange år, og at gjerningspersonen aldri får en dom for dette, og dette på grunn av fatale feil gjort av politiet.

PARTERAPI:

Nå passer det bra å avslutte med en ordentlig morsom og underholdende serie med massevis av humor. Vi følger ulike par med
med problemer i samlivet. Gjennom parterapi gjør de siste forsøk på å redde forholdet. Hver episode varer bare i 10 minutter, så man sitter igjen med en følelse av at man vil ha mer, men det er jo bare et stort kompliment til Kevin Vågnes!

Har du noen tv-serier du mener er verdt å se? Del gjerne! (Det trenger selvsagt ikke å være norsk).

MINDFULLNESS: MIN MÅTE Å MØTE MEG SELV

En gang, i starten av tenårene, fortalte jeg mormor at jeg hadde det vanskelig. Hun sa jeg kunne sette meg nede i fjæresteinene. Puste dypt inn og ut. Repetere det. Jeg gjorde det ofte, og så for meg at problemer og negativitet bare fløy avgårde. Som at det ga slipp. Det gjorde godt, og jeg følte meg alltid lettere til sinns da jeg gikk hjem igjen. Dette var mitt første møte med mindfulness. I ettertid har jeg fått utrolig mange flere.

Mindfulness. Kjenn på ordet.

Nå har jeg tatt mindfulness et steg videre. Jeg har tatt et kurs i det! Med meg på reisen har jeg Guro fra Jeg ser deg-Akademiet, hun motiverer og inspirerer meg, samt gjør meg mer bevisst. Vi har møttes igjen i dag, og jeg kan ikke forklare med ord hvilken positiv energi hun gir. Etter møtet i oktober skrev jeg dette innlegget, og gjorde en bevisstgjøring rundt mine verdier. Guro har startet Jeg Ser Deg-Akademiet, sammen med Michael Winger. Nå har jeg selv fullført level 1 av deres kurs. Dette handler blant annet om mindfulness. Jeg synes det skaper en reise, og er en utrolig flott måte å møte meg selv på.

Jeg tror mange glemmer seg selv i hverdagen. Jeg har selv gjort det, opplevd både å bli fysisk og psykisk syk av det. Selv ble jeg utbrent, og hva kom det av? At jeg ikke lyttet til meg selv. Mindfulness skaper det motsatte, nemlig å lytte til seg selv.

Da vi møttes i dag, begynte jeg å snakke om hvilket forhold jeg har til meg selv om dagen. At jeg aldri har hatt så stor kjærlighet til meg selv, og at jeg lytter til meg selv mer enn noen gang tidligere. Jeg har selvsagt mer å jobbe med, men jeg er virkelig på riktig spor. Da sier hun «dette er jo mindfulness, June». Det er jo helt sant, jeg har bare ikke tenkt på det på den måten før hun sa det.

Et kurs i mindfulness inneholder en god blanding av filosofi, øvelser og meditasjoner. Livet er alt fra glede til sorg, og det er viktig å tørre å kjenne på hva kroppen forteller oss. Med fokus, aksept og tilstedeværelse vil du få større mulighet til å nyte hele livet – naturen, kjærlighet, glede og alle de vakre øyeblikkene. Og øyeblikkene de er her, hele tiden. Tenk alt vi kan gå glipp av ved å ikke være tilstedeværende. Dette handler rett og slett om å bli kjent med seg selv, gjennom å utvikle og utvide en våkenhet for opplevelser i øyeblikket.

Mindfulness handler om evnen til å være tilstede, i øyeblikket, i ditt øyeblikk akkurat nå. Evnen til å klare å ha full oppmerksomhet på det som pågår akkurat nå. Videre innebærer det også at denne tilstedeværelsen bærer preg av en tålmodig, vennlig og aksepterende holdning. Ordet refererer til «sinnets tilstedeværelse» og «hjertets tilstedeværelse». Man kan dermed omtale mindfulness som evnen til å være tilstede med både «sinn og hjerte». Hvor hjertet brukes som metafor for kjærlighet og vennlighet. Mer faglig sett, defineres ofte mindfulness som: «en aksepterende og ikke- dømmende oppmerksomhet på det man opplever fra øyeblikk til øyeblikk».

Mindfulness kan dermed sees på som en egenskap, hvor man i varierende grad har evnen til å være ”mindful”, hvor man klarer å ha oppmerksomheten på det man opplever i øyeblikket med en aksepterende og ikke- dømmende holdning. Det vil si at man har en oppmerksomhet på det man opplever av kroppslige fornemmelser, sanseinntrykk, tanker, følelser, drifter og impulser, fra ethvert øyeblikk til det neste. Det er ganske vakkert, og jeg synes flere burde bli bevisst på det.