DETTE SKAL JEG GJØRE I OKTOBER

Hei dere og god mandag ❤️ Uken min kunne ha startet bedre, men det gjelder å gjøre det beste ut av det. Jeg har nemlig fått prolaps i ryggen, så det kjennes. Har noe på agendaen hver dag denne uken + jobb, så planen er å bite tennene sammen og håpe det gir seg fort som bare det. Konklusjonen er hvert fall: Ikke løft en eske som du kjenner er alt for tung. Ikke bare løftet jeg den, men dro den med meg opp 3. etasjer. Angrer på det nå!

Over til noe hyggeligere. Hva som skal skje og gjøres i oktober (tenker det dukker opp noe mer også).

🍁 Har hatt lyst å dra på The Well så lenge nå, og på fredag ble det en skikkelig drømmedag sammen med Thomas. Virkelig avkobling og velvære.

🍁 Kjæresten min har bursdag, og jeg gleder meg til å gjøre noe ekstra ut av dagen og skjemme han litt bort!🎈

🍁 Starte med yoga igjen. Jeg hadde en time forrige uke, og den var helt fantastisk. Ser frem til å gjøre dette minst en gang i uken fremover, for merker det gjør utrolig godt for kropp og sinn.

🍁 Dobbeldate med middag og konsert!

🍁 Synes det er utrolig hyggelig å dra på kino, men glemmer likevel litt av det. Vel, det skal vi gjøre noe med nå!

🍁 Oktoberfest? Dette har vi ikke helt bestemt oss for, men det står på vurderingslista.

🍁  Se på gode serier og feel good-programmer på TV. Altså, det er aldri hyggeligere enn på denne tiden av året!

🍁 Jeg skal gjeste en paneldebatt med stiftelsen! Tenker det blir både gøy og spennende.

🍁 Selv om ryggen min ikke er helt som den burde, så skal jeg holde meg i aktivitet (bare ta hensyn og noen forhåndsregler). Blir nemlig ikke bedre av å være for rolig, så aktivitet må til.

🍁 Har hatt sånn craving på raspeballer/potetball/komler, så det skal vi prøve å lage for første gang. Og en ting til. VAFLER! Herlighet så lyst jeg har på vafler. Det må bli i kveld.


Her fra gårsdagens søndagstur rundt Semsvannet. Må bare si igjen at det er en helt nydelig tur!

SERIETIPS #1

🍿 🎬

EXIT
De har penger, karriere og familie. De har alt. Men de kjeder seg. Mørk og sjokkerende serie fra Oslos finansverden.

Jeg ble like avhengig av serien som det hovedpersonene er av kokain og alkohol. 500.000 har sett EXIT allerede, og det er ikke uten grunn! Selv så jeg serien forrige lørdag, og hadde ingen anelse om hva som ventet meg. Episode etter episode ble slukt, og serien kunne ikke blitt sett raskere i sin helhet fordi det ikke var snakk om hverken matpause eller tissepauser mellom. Så altoppslukende var den! Det hele er galskap fra start til slutt, men likevel blir vi ikke overrasket. For vi har hørt om det og tenkt vårt. For å forstå, må du bare se! Du kan se hele serien på NRK TV, her.

Drømmer man om å leve et liv som dette bør man få hjelp, og da lenge før det har gått så galt som det har gjort med Adam, William, Jeppe og Henrik. Og jenter, det er bare å slå fra seg at drømmemannen må ha mye penger!

Er du en av de som har sett serien? Hva synes du?

KJÆRE ANGST

Du kom, og du gikk. I begynnelsen kjente jeg ikke til deg. Visste ikke hvem du var, og hva du ville meg. Jeg beskrev deg som en tung murklosse på brystkassen min. Du startet med å være fem kilo, så ble du til ti kilo, og etter hvert tyve kilo. Det i veldig lang tid. På dette tidspunktet trodde jeg det var noe galt med pusten min. Jeg visste fortsatt ikke hvem du var, bare at du preget meg hver eneste dag. Du gjorde meg stresset. Du gjorde meg ukonsentrert. Du gjorde meg redd. Så tok du over hverdagen min. Jeg kontaktet lege. Noe var galt med meg, men jeg visste ikke hva.

Jeg satt på en enkel trestol. Dro fingrene mine hardt, men sakte opp og ned mellom halsen og brystet mitt. Beina mine trippet i hurtig takt. Øynene mine ble fylt med tårer. Til slutt rant øynene over. Det dryppet saltvann fra ansiktet mitt. Jeg følte meg hjelpesløs, fortvilet, utsatt og altfor sårbar. Legen satt heldigvis foran meg denne gangen. Hun var hvitkledd, med forståelse og kunnskap. Så sa hun ordet. Angst.

Du – murklossen, som var blitt tyve kilo – var angst. Du – alle de uhåndterbare følelsene – var angst. Jeg hadde hørt om deg før. Noen venner har også slitt med deg. Jeg visste ikke at du ville komme til meg også. Hvorfor kommer du? Til meg, til andre? Noen ganger var du så intens at jeg trodde du skulle ta livet av meg. Pusten min snevret seg nemlig sammen. Ble kortere og hyppigere og kraftigere. Hyperventilasjon. Kroppsdelene mine mistet følelsene i seg. Det ble svart. Som at jeg mistet kontrollen. Som at du tok over meg. Jeg trodde jeg skulle dø.

Jeg fikk snakket om deg med venner, psykologer og andre fagpersoner. Jeg fikk til og med undervisning om deg. Vi ble bedre kjent. Du er egentlig ikke farlig, selv om jeg følte du var det og trodde du var det. Du ga meg en sånn uutholdelig følelse. Som at hodet og kroppen min ikke hang sammen lengre. Men det var akkurat det det gjorde. Det hang sammen. Kanskje til og med sterkere enn noen gang. Det var et tydelig bånd mellom hodet og kroppen min. Båndet ga meg varselsignaler om fare. Dette måtte jeg lære meg å håndtere. For varselsignalet var ikke reelt. Bare noe som skremte meg. Utløste panikk og redsel. Først vant du på en måte over meg. Nå er det jeg som vinner over deg. For jeg vet hvem du er, og hva du gjør med meg. Nå er du «bare» angst, og jeg vet at du ikke er farlig.

Før var vi fiender. Nå er du på en måte min venn. For jeg vet hvordan jeg skal samarbeide med deg for å få det bra igjen. Du får nemlig ikke overtaket når du bygger deg opp lengre. Du krevde ditt, men lærte meg at jeg er sterkere enn deg. Du kan egentlig bare gi opp. Dra deg langt bort fra meg, og alle andre mennesker.

Du er ubehagelig, men ufarlig. Du kom fordi jeg har levd med for mye stress og belastning over lang tid. Hadde du ikke kommet, så hadde jeg ikke skjønt dette. Jeg håper du er borte for godt, men om ikke så vet jeg hvordan jeg skal håndtere deg. Andre kan også håndtere deg med behandling og hjelp av egen innsats. Jeg følte meg unormal og syk da jeg ble kjent med deg. Men faktisk er du en av de vanligste psykiske helseplagene i Norge. Dessverre rammer du om lag 30 prosent av mennesker i Norge, og du kommer gjerne i kombinasjon med depresjon. Nå skal jeg fortelle deg noe, kjære angst, du er ikke kommet for å være en «livslang følgesvenn». Du er en «venn» som kommer for å gå. Heldigvis.

I dag følte jeg for å dele et innlegg jeg skrev for tre år siden. Innlegget er like aktuelt. Jeg har nemlig kjent på det i dag, men likevel hatt en enorm trøst i meg. Angsten tar ikke lengre over hverdagen min. Jeg kan mestre den. Går jeg tilbake til der jeg var for tre år siden, ser jeg hvor utrolig langt jeg har kommet meg. For hvert år har jeg kommet meg lengre. Jeg teller alle seire, små som store! Det tenker jeg at vi alle har godt av å gjøre. Jeg tror nemlig vi kan ha en tendens til å glemme det!

GJESTESNAPPER FOR UPERFEKTE PIKER

For en stund siden ble jeg spurt om å gjestesnappe for uperfekte piker, og det ville jeg selvsagt takke ja til! Konseptet er at jenter/kvinner deler sine egne erfaringer, i håp om å endre tankemønsteret hos dagens unge. Her snakkes det om ulike utfordringer som ulike personligheter møter. Den siste uken har Kesia delt sin erfaring med å være ME-syk. Christina om hvordan det opplevdes for henne å få en far i en alder av 15 år. Nora om hvordan det er å være diagnostisert med kronisk motoriske tics.

I dag, som er min dag å gjestesnappe, går jeg 10 år tilbake i tid og forteller om da jeg ble utsatt for to voldtekter på to måneder. Jeg forteller også om PTSD, og hvordan jeg har snudd motgang til medgang gjennom Vi tror deg-stiftelsen. Jeg har delt en del i dag allerede, og mer kommer!

Uperfekte piker ønsker å være en informasjonskanal som inspirerer til å være glad i seg selv som man er. Inspirere til endring, og fortelle hva som egentlig skjer i kroppen når man prøver å strekke seg mot å bli en perfekt pike. Jeg kjenner meg veldig igjen, og skulle ønske “uperfektepiker” var til for 14 år siden da jeg selv gikk på ungdomsskolen og videregående. I dag har du mulighet til å følge “uperfektepiker” både på Snapchat, Instagram og Facebook.
 

Dette er god trening for meg også, for jeg har så lyst å begynne med mer videoinnhold selv. Nå går jeg ut av komfortsonen å gjør det hos uperfektepiker, og da blir det forhåpentligvis lettere å skape innhold selv også. Det handler egentlig bare om å ikke ta meg selv for høytidelig, og tørre å være uperfekt som nevnt over!

FEIRING AV 6 MÅNEDER

Rett borti gaten av hvor vi bor, ligger en restaurant som vi har hatt lyst å besøke en stund. Vel, i går var den perfekte anledning for det! Restauranten heter Cru og har to år på rad fått Michelin-stjerne. Det lovet bra, og jeg skal love at opplevelsen fylte forventningene og mer enn det. Sjelden har jeg smakt så gode smakskombinasjoner, og det på rad og rekke. Alt ble som en ny overraskelse! For å få bord i restauranten må man bestille minimum en 4 retters meny per person. Porsjonene er ikke så store, så vi bestilte en tilleggsrett også (kunne ha spist minst to til). Man betaler med andre ord ikke for mengde her, men gode råvarer og en smaksopplevelse av det sjeldne. Virkelig helt fantastiske sammensetninger, og det skal definitivt oppleves igjen.

Ikke bare var maten god, men atmosfæren og servicene også. Full pott fra oss!

Han her ❤️    Vann i munnen! Vi satt standarden for feiringene våre med dette. Helt nydelig, så restauranten fortjener en anbefaling. Skulle mer enn gjerne ha spist mat som dette hver eneste dag. Enn så lenge blir det til spesielle anledninger, og da smaker det nok ekstra godt også!

Om du vil ta turen ligger Cru Oslo i Ingelbrecht Knudssøns gate 1 / Industrigata 51. Dette er forresten ikke noe samarbeid eller spons, bare en varm anbefaling fordi jeg synes de fortjener det etter å ha gitt oss en så bra opplevelse!

HEI OKTOBER

Bladene har skiftet farge, og det er virkelig høst i luften 🍁 Lite slår å komme seg ut i naturen på dager med opphold, og på søndag prøvde vi noe helt nytt. Vi dro til Asker for å løpe rundt Semsvannet. En utrolig fin tur, enten om man vil gå eller løpe. Det er 4,7 kilometer rundt, og er godt variert med opp- og nedoverbakker. Blir definitivt ikke siste gangen vi drar dit, så da gjenstår det å se om jeg klarer å løpe raskere enn jeg gjorde forrige gang. Var så flink å løpe ute da jeg gikk på ungdomsskolen, så hadde ikke vært feil å bli bitt av basillen igjen. Merker det gjør godt, og følelsen etter på er absolutt verdt litt blodsmak i munnen!

Naturen nå dere! Det er bare å komme seg ut på tur ❤️

Mye fint med oktober, så jeg gleder meg til fortsettelsen av denne måneden 🤗
Follow my blog with Bloglovin