FAVORITTRESTAURANTEN TO DAGER PÅ RAD

Sushi er virkelig på topplisten av det jeg liker aller best. Husker jeg sa en gang at hvis jeg måtte velge en ting å spise resten av livet, så hadde det blitt sushi. Om jeg får den like god som på Sumo Restaurant, vel og merke! Det er favorittrestauranten min i Oslo når det gjelder sushi, og tro meg, jeg har spist mye sushi i Oslo. Spør du meg kan ikke sushien smake bedre enn den gjør der! De har ikke bare sushi, men mange andre fristelser på menyen også. Alt fra asiatiske småretter og varme hovedretter. Så det er et tips herfra, som gir meg vann i munnen av tanken.

Jeg sier med andre ord ikke nei-takk til å dra på Sumo noen dager på rad. På torsdag dro jeg sammen med Andrea, Glenn, Lene og Tonje. En utrolig fin vennekveld. Vi satt faktisk rundt bordet med god mat og drikke i over fire timer. Gode samtaler og oppdatering på livet siden sist vi var samlet. Superhyggelig! Fredag dro jeg sammen med kjæresten min, søsteren min og kjæresten hennes. Thomas likte ikke sushi før vi møttes, men så introduserte jeg har for Sumo, og nå liker han jammen meg sushi han også 😉 Lillesøsteren min og kjæresten har ikke vært der før, men har hatt lyst å dra og de ble like fornøyde som oss. Ikke overraskende! Nå er det bare å glede seg til neste besøk 🍣

TORSDAG 💕

  
For noen fantastiske mennesker! Glenn, Andrea, Lene og Tonje 💗

FREDAG 💕


I kveld er det middag og serie hjemme i stua! Hyggelig det også 😘

PÅ AGENDAEN

Ukene går så himla fort! Nesten ikke til å skjønne, men hei fredag og hei dere 🤗

I hovedsak er det planlegging og innspillinger av dokumentarpodcasten som står på planen min! Så givende og spennende, ikke minst føler jeg meg privilegert som får formidle et så viktig budskap. Har drømt om dette lenge, og nå er det nærmere enn noen gang. I går hadde jeg en superhyggelig innspilling med Adam Schjølberg. Han har åpnet seg om sin historie i boken “Mannual”, og under innspillingen i går fikk han fortalt enda mer rundt det. Han er så flink å snakke for seg, og ikke minst har han en historie som bør bli hørt. Den neste måneden skal jeg blant annet til Molde, Bergen og Alta, så det blir virkelig variasjon i arbeidsdagene fremover. Her fra gårsdagen i studio!

Men nå er det helg og jeg skal unne meg selv litt avkobling. Viktig det også for å få alt til å gå rundt i lengden 🤗 Nå skal jeg først på trening, deretter helg med god samvittighet ❤️

OPPDATERT TISE

Kan virkelig ikke få sagt hvor mye jeg liker gjenbruk! 😁♻️ Det føles så godt at materialer man ikke bruker eller trenger lengre, kan få verdi hos noen andre. For min del har jeg opprydning med tanke på flytting. Noe er like fint og kan selges, andre ting går rett til Fretex. Jeg kaster ikke noe, for visste du at Fretex gjenbruker så mye som mulig? Tekstiler som ikke kan brukes mer går til materialegjenvinning (f.eks. filler og tepper). Sørg for at det du lever er rent, og levert fra deg på en fin måte, så klart 💚 De tar også imot møbler, nyere bøker, bilder, glasstøy, pyntegjenstander og sportsutstyr.

I kveld oppdaterer jeg Tise (med mer enn det som deles her), så sjekk gjerne. Heter det samme som på instagram @juneholm. Jeg har alt for mye som må bort, og frem til vi har fått ordnet en løsning med mer skapplass i leiligheten vi har kjøpt, har jeg ikke oppbevaring til alt heller. Derfor vil jeg få unna mest mulig så det blir mindre å dra med seg på flyttelasset. Blir spesielt glad om noen vil kjøpe sengen min! Den tar så stor plass i lagerboden jeg leier hos FlexiStore. Helt genial løsning for oppbevaring, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort uten! Så her ble det mange tips i et og samme innlegg 😁

Ja til ♻️ av klær, sko, møbler og annet som fortjener nye eiere!📍 Bor i Oslo så kan leveres her eller sendes om mottaker betaler frakt. Sendes samme dag, eller senest neste virkedag 📬 Betaling via Vipps 💰
Nå er det akkurat halvannen måned til innflytting i ny leilighet. Herlighet, så magisk det blir å få førjulstiden der, men også en del som må planlegges og bli gjort før den tid. Bare å telle ned dagene, være effektiv og produktiv! 🏠🔑 😍

FESTPREMIERE AV MALEFICENT

Kino to dager på rad, det skjer ikke hver dag! I går var det Joker, og i dag festpremieren av Maleficent. Førstnevnte hadde jeg ingen forventninger til, men ble virkelig positivt overrasket. En annerledes og spennende film. Sistnevnte har jeg gledet meg til helt siden 2014, da den første i rekken kom ut. Dette er altså oppfølgeren, og den står til forventningene og vel så det. Skal ikke røpe noe, for det er absolutt verdt å få den med seg. Premieren er på onsdag 16. oktober, så om du drar har du noe å se frem til. Barnet i meg vil alltid elske Disney-filmer!

Superhyggelig mandagskveld, som jeg fikk dele med Andrea, Glenn og Camilla ❤️


Det må bare komme en film nummer tre, for jeg har begynt å glede meg allerede!

SERIETIPS #2

🍿 🎬

Den beste og sterkeste serien jeg har sett!

Jeg skulle ønske dette ikke var realiteten, men det er det. Dessverre for alt for mange.

Kroppen min stivner til og tårene presser på. Traumene sitter i kroppen fortsatt, og den første episoden er spesielt vanskelig å se. Nesten uutholdelig. Dette er så gjenkjennbar og realistisk. Aldri før har voldtekt blitt formidlet på denne måten, og det gjør at alle bør se serien. Det er en prosess som så alt for mange har vært gjennom, og her får man ta del i det hele. Fra det skjer, og til flere år senere. Man skjønner også hvor ødeleggende voldtekt er for de menneskene som blir utsatt. Det blir aldri helt bra igjen.

Unbelievable er en amerikansk miniserie som vises på Netflix. Den handler om en rekke serievoldtekter i Washington og Colorado.Serien er basert på nyhetsartikkelen fra 2015 “An Unbelievable Story of Rape”, skrevet av T. Christian Miller og Ken Armstrong. Serien er beskrevet som høstens viktigste serie å se, og personlig kunne jeg ikke vært mer enig!


Denne serien skal jeg se en gang til, og kanskje flere også. En serie jeg aldri, og da mener jeg aldri, kommer til å glemme. For bedre kunne det ikke ha blitt formidlet!

PÅ FARTA

Hei 💕 Alarmen ringte klokken 05.00 i dag tidlig, klar for en spennende, sterk og rørende dag. Jeg dro nemlig på dagstur til Trondheim, nærmere bestemt Selbu for å gjøre intervju til dokumentar-podcasten. Møtte en fantastisk mor, som dessverre har opplevd det verst tenkelige man kan oppleve som mor. Datteren tok sitt eget liv etter voldtekt. Bare jeg skriver det nå, så kjenner jeg tårene presser på, så det er ingen tvil om at dette blir et sterkt intervju å høre. Blir mange bra intervju fremover, så mye å se frem til på den fronten!


Nå har jeg hoppet inn i pysjen og er klar for sen middag sammen med Thomas. Når klokken bikker midnatt, fyller han 29 år. Første bursdagen hans jeg får være med å feire, og gleder meg så klart til å gjøre ekstra stas på han! 😍

BILDER AV LEILIGHETEN VÅR

Nå er det under to måneder igjen til innflytning, og du verden som vi gleder oss! La tiden gå fort… Vi er mer enn klar for å gjøre dette til vårt hjem, komme oss til rette og bo oss inn. Vår aller første leilighet, og det skal bli så fint og ikke minst veldig deilig (noe helt eget, det sier seg selv) 😁💕

Da vi først så leiligheten på Finn.no, så var vi ikke i tvil om at vi synes den var fin. Da vi var på visning ble vi også positivt overrasket, fordi den så større ut enn på bildene, og faktisk enda finere! Det har ikke skjedd på andre visninger vi har vært på. Har allerede sett oss ut en del møbler og interiør, så det skal bli utrolig bra der. Gleder meg til å ta dere med på reisen! Planlegging av interiør, bo oss inn og en fin leilighet gjør det mye mer bildevennlig for sosiale mediene mine også (haha, enhver influencer tenker på det tror jeg).

Her er bilder av leiligheten vår, så skal dere få se nye etter innflytning også!
        
Ingen tvil om at vi kommer til å få det fint her!

 Follow my blog with Bloglovin

DETTE SKAL JEG GJØRE I OKTOBER

Hei dere og god mandag ❤️ Uken min kunne ha startet bedre, men det gjelder å gjøre det beste ut av det. Jeg har nemlig fått prolaps i ryggen, så det kjennes. Har noe på agendaen hver dag denne uken + jobb, så planen er å bite tennene sammen og håpe det gir seg fort som bare det. Konklusjonen er hvert fall: Ikke løft en eske som du kjenner er alt for tung. Ikke bare løftet jeg den, men dro den med meg opp 3. etasjer. Angrer på det nå!

Over til noe hyggeligere. Hva som skal skje og gjøres i oktober (tenker det dukker opp noe mer også).

🍁 Har hatt lyst å dra på The Well så lenge nå, og på fredag ble det en skikkelig drømmedag sammen med Thomas. Virkelig avkobling og velvære.

🍁 Kjæresten min har bursdag, og jeg gleder meg til å gjøre noe ekstra ut av dagen og skjemme han litt bort!🎈

🍁 Starte med yoga igjen. Jeg hadde en time forrige uke, og den var helt fantastisk. Ser frem til å gjøre dette minst en gang i uken fremover, for merker det gjør utrolig godt for kropp og sinn.

🍁 Dobbeldate med middag og konsert!

🍁 Synes det er utrolig hyggelig å dra på kino, men glemmer likevel litt av det. Vel, det skal vi gjøre noe med nå!

🍁 Oktoberfest? Dette har vi ikke helt bestemt oss for, men det står på vurderingslista.

🍁  Se på gode serier og feel good-programmer på TV. Altså, det er aldri hyggeligere enn på denne tiden av året!

🍁 Jeg skal gjeste en paneldebatt med stiftelsen! Tenker det blir både gøy og spennende.

🍁 Selv om ryggen min ikke er helt som den burde, så skal jeg holde meg i aktivitet (bare ta hensyn og noen forhåndsregler). Blir nemlig ikke bedre av å være for rolig, så aktivitet må til.

🍁 Har hatt sånn craving på raspeballer/potetball/komler, så det skal vi prøve å lage for første gang. Og en ting til. VAFLER! Herlighet så lyst jeg har på vafler. Det må bli i kveld.


Her fra gårsdagens søndagstur rundt Semsvannet. Må bare si igjen at det er en helt nydelig tur!

SERIETIPS #1

🍿 🎬

EXIT
De har penger, karriere og familie. De har alt. Men de kjeder seg. Mørk og sjokkerende serie fra Oslos finansverden.

Jeg ble like avhengig av serien som det hovedpersonene er av kokain og alkohol. 500.000 har sett EXIT allerede, og det er ikke uten grunn! Selv så jeg serien forrige lørdag, og hadde ingen anelse om hva som ventet meg. Episode etter episode ble slukt, og serien kunne ikke blitt sett raskere i sin helhet fordi det ikke var snakk om hverken matpause eller tissepauser mellom. Så altoppslukende var den! Det hele er galskap fra start til slutt, men likevel blir vi ikke overrasket. For vi har hørt om det og tenkt vårt. For å forstå, må du bare se! Du kan se hele serien på NRK TV, her.

Drømmer man om å leve et liv som dette bør man få hjelp, og da lenge før det har gått så galt som det har gjort med Adam, William, Jeppe og Henrik. Og jenter, det er bare å slå fra seg at drømmemannen må ha mye penger!

Er du en av de som har sett serien? Hva synes du?

KJÆRE ANGST

Du kom, og du gikk. I begynnelsen kjente jeg ikke til deg. Visste ikke hvem du var, og hva du ville meg. Jeg beskrev deg som en tung murklosse på brystkassen min. Du startet med å være fem kilo, så ble du til ti kilo, og etter hvert tyve kilo. Det i veldig lang tid. På dette tidspunktet trodde jeg det var noe galt med pusten min. Jeg visste fortsatt ikke hvem du var, bare at du preget meg hver eneste dag. Du gjorde meg stresset. Du gjorde meg ukonsentrert. Du gjorde meg redd. Så tok du over hverdagen min. Jeg kontaktet lege. Noe var galt med meg, men jeg visste ikke hva.

Jeg satt på en enkel trestol. Dro fingrene mine hardt, men sakte opp og ned mellom halsen og brystet mitt. Beina mine trippet i hurtig takt. Øynene mine ble fylt med tårer. Til slutt rant øynene over. Det dryppet saltvann fra ansiktet mitt. Jeg følte meg hjelpesløs, fortvilet, utsatt og altfor sårbar. Legen satt heldigvis foran meg denne gangen. Hun var hvitkledd, med forståelse og kunnskap. Så sa hun ordet. Angst.

Du – murklossen, som var blitt tyve kilo – var angst. Du – alle de uhåndterbare følelsene – var angst. Jeg hadde hørt om deg før. Noen venner har også slitt med deg. Jeg visste ikke at du ville komme til meg også. Hvorfor kommer du? Til meg, til andre? Noen ganger var du så intens at jeg trodde du skulle ta livet av meg. Pusten min snevret seg nemlig sammen. Ble kortere og hyppigere og kraftigere. Hyperventilasjon. Kroppsdelene mine mistet følelsene i seg. Det ble svart. Som at jeg mistet kontrollen. Som at du tok over meg. Jeg trodde jeg skulle dø.

Jeg fikk snakket om deg med venner, psykologer og andre fagpersoner. Jeg fikk til og med undervisning om deg. Vi ble bedre kjent. Du er egentlig ikke farlig, selv om jeg følte du var det og trodde du var det. Du ga meg en sånn uutholdelig følelse. Som at hodet og kroppen min ikke hang sammen lengre. Men det var akkurat det det gjorde. Det hang sammen. Kanskje til og med sterkere enn noen gang. Det var et tydelig bånd mellom hodet og kroppen min. Båndet ga meg varselsignaler om fare. Dette måtte jeg lære meg å håndtere. For varselsignalet var ikke reelt. Bare noe som skremte meg. Utløste panikk og redsel. Først vant du på en måte over meg. Nå er det jeg som vinner over deg. For jeg vet hvem du er, og hva du gjør med meg. Nå er du «bare» angst, og jeg vet at du ikke er farlig.

Før var vi fiender. Nå er du på en måte min venn. For jeg vet hvordan jeg skal samarbeide med deg for å få det bra igjen. Du får nemlig ikke overtaket når du bygger deg opp lengre. Du krevde ditt, men lærte meg at jeg er sterkere enn deg. Du kan egentlig bare gi opp. Dra deg langt bort fra meg, og alle andre mennesker.

Du er ubehagelig, men ufarlig. Du kom fordi jeg har levd med for mye stress og belastning over lang tid. Hadde du ikke kommet, så hadde jeg ikke skjønt dette. Jeg håper du er borte for godt, men om ikke så vet jeg hvordan jeg skal håndtere deg. Andre kan også håndtere deg med behandling og hjelp av egen innsats. Jeg følte meg unormal og syk da jeg ble kjent med deg. Men faktisk er du en av de vanligste psykiske helseplagene i Norge. Dessverre rammer du om lag 30 prosent av mennesker i Norge, og du kommer gjerne i kombinasjon med depresjon. Nå skal jeg fortelle deg noe, kjære angst, du er ikke kommet for å være en «livslang følgesvenn». Du er en «venn» som kommer for å gå. Heldigvis.

I dag følte jeg for å dele et innlegg jeg skrev for tre år siden. Innlegget er like aktuelt. Jeg har nemlig kjent på det i dag, men likevel hatt en enorm trøst i meg. Angsten tar ikke lengre over hverdagen min. Jeg kan mestre den. Går jeg tilbake til der jeg var for tre år siden, ser jeg hvor utrolig langt jeg har kommet meg. For hvert år har jeg kommet meg lengre. Jeg teller alle seire, små som store! Det tenker jeg at vi alle har godt av å gjøre. Jeg tror nemlig vi kan ha en tendens til å glemme det!