50 KJAPPE

1. Hvor gammel er du om fem år? Da er jeg 28 år, og nærmer meg 29!

2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Nå har jeg akkurat våknet for dagen, men Adrian og Ane Marte henger i senga sammen med meg. Vi bare deler alt vi, haha. Men hvis jeg tar med fra det siste døgnet, så var jeg sammen med Erika, Thomas, Glenn, Daniel og Jeanette Helen i over to timer.

3. Hvor høy er du? Jeg er 166 cm, så lillesøsteren min som er seks år yngre, er faktisk høyere enn meg.

4. Hvilken film så du sist? Den filmen som stort sett alle har sett denne uken – Fifty Shades of Grey.

5. Hvem ringte du sist? Jeg hater å gå alene sene kvelder, så da bruker jeg alltid å ringe noen som en ekstra trygghet på veien. I går ble det Ane Marte!

6. Hvem ringte deg sist? En kollega.
collage57. Hva stod det på den siste smsen du fikk? “Hei! Skulle vi møtes i kveld?”

8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Ringe! Synes det kan gå veldig tregt å tekste frem og tilbake i blant og den jenta her eier ikke tålmodighet når det gjelder dårlig kommuniksjon. Melding har jeg omtrent erstattet med Snapchat!

9. Hva er ditt favorittsted? Det er så mange steder jeg setter pris på! Må nok si at det ikke spiller noen rolle, så lenge jeg er med mennesker jeg har det bra med, men må jeg velge, så sier jeg på en fjelltur i Tomrefjord ♥

10. Hvilket sted foretrekker du minst? Det er uten tvil mørke kvelder og netter, når jeg går alene. Da har jeg seriøst angst og ser for meg de verste scenarioene i hodet. Langt fra gøy.

11. Når så du moren din sist? Alt for lenge siden nå! På nyttårsaften, så på tide jeg får meg en tur hjem snart.

12. Hvilken øyefarge har du? Blå.

collage613. Hva er din favorittsang?Fourfiveseconds – Rihanna, Kanye West and Paul McCartney og Love Me Like You Do – Ellie Goulding. Det er to sanger som går i repeat hos meg, og jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken av de jeg liker best.

14. Er foreldrene dine gift eller skilt? De er heldigvis gift, og det er jeg så takknemlig for! De har vært sammen i 29 år nå, helt utrolig!

15. Når våknet du i dag? Våknet av meg selv litt før ni. Helt uthvilt, men ligger å fortsatt å drar meg i senga da. Søndager ♥

16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Om ti år er jeg en av verdens mest kjente forfattere. Jeg har gitt ut to bøker, og den tredje kommer snart ut. Jeg har også fått være med på mange spennende prosjekter, forhåpentligvis giftet meg i min beste alder og har ett eller to barn. Høye ambisjoner, men jeg har alltid visst at jeg kommer til å få til noe veldig bra en dag.

17. Hva skremte deg om natten som barn? Løver og at jeg ikke klarte å komme meg fremover når noen prøvde å ta meg. Haha. Andre som har opplevd det? Var så lettet hver gang jeg våknet fra disse drømmene!

18. Hvilket Youtube-klipp var det sist som fikk deg til å le? Et som Erika sendte meg i går, det var ikke YouTube da, men nesten! Du kan se det her.

collage719. Hva er din beste egenskap? Jeg er veldig snill, noe som også innebærer at jeg er svært omtenksom og forståelsesfull av meg. Jeg ønsker virkelig alle godt!

20. Hva er din verste egenskap? At jeg er litt for følsom av meg, noe som kan oppleves veldig vanskelig om noen ikke har det bra, noe tragisk skjer eller om noe annet går mot meg. Da føler jeg meg så på bunn og lurer på hvordan jeg skal klare å komme meg opp igjen.

21. Sover du med eller uten klær om natten? Uten.

22. Hvor mange puter har du i sengen? Haha, har faktisk fem. To vanlige, en hotellpute og to pynteputer.

23. Hva er det rareste du har spist? Kanskje hvitløksmarinerte snegler? Spiste det på Island, og likte det overraskende nok.

24. Har du stasjonær eller bærbar data? Jeg har en MacBook Pro, og lurer faktisk på å oppdatere den innen nærmeste fremtid, siden den begynner å bli noen år nå.
collage8
25. Foretrekker du sko, sokker eller barfot? For et rart spørsmål! Foretrekker å gå barfot på stranda, med sokker hjemme eller hos andre og sko når jeg er på trening, jobb og ute.

26. Hva hører du på akkurat nå? Maroon 5 – Sugar. Den sangen får meg alltid glad!

27. Hvilken iskrem er din favoritt? Italiensk is med en kule sitron og en kule sjokolade. Den kombinasjonen er himmelsk!

28. Hvilken dessert er din favoritt? Tror jeg må svare Crème brûlée, til tross for at jeg er svak for desserter generelt.

29. Den største premien du har vunnet? Jeg var veldig fornøyd da jeg ble fylkesmester innen islandshestridning. Vant begge klassene og ble kombinert vinner i tillegg.

30. Liker du kaffe? Nei, har aldri lært meg å like det, selv om jeg har prøvd. Jeg liker Iskaffe Zero, da!

collage9
31.Hva drikker du helst til frokost? Svaret over eller et glass melk.

32. Hvem var din favorittlærer på videregående? Det er faktisk pappaen til min kjære venninne Julia. Han var kontaktlæreren min, og tok veldig godt vare på elevene sine, i tillegg til at han var rettferdig.

33. Kan du spille poker? Jepp!

34.Hva har du spist i dag? Tre knekkebrød med kremost, men nå er jeg sulten igjen og vil ha noe veldig godt! Spørs om jeg må ta meg en tur ut på butikken snart, for kjøleskapet og skapet er helt skrapet.

35. Nevn en historisk person som interesserer deg? Oprah! Jeg synes den dama er historisk, og hun har fått til så mye bra. Hun inspirerer meg hver dag og boken om henne ligger på nattbordet mitt.

36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på? P4. Jeg laget middag med noen venner på fredag, og da stod P4 på radioen gjennom kvelden.
collage10

37. Vil du ha barn? Ja, jeg tenker to eller tre barn en gang i fremtiden, men det er det siste jeg stresser med nå. Først vil jeg være meg selv, satse på karriere og så må man jo finne den rette mannen.

38. Kan du noen andre språk enn norsk? Engelsk, svensk og så tok jeg fransk på ungdomsskolen, men det husker jeg ikke alt for mye av nå.

39. Sover du på en spesiell side? Det spørs hvor senga står. Liker å ligge innerst. Har en rart tanke om at hvis noen bryter seg inn, så er jeg lengst unna om jeg ligger innerst. Jada, jeg er litt rar!

40. Foretrekker du havet eller basseng? Havet, det gir meg virkelig følelsen av frihet.

41. Hva bruker du helst penger på? Uten tvil reiser og opplevelser.

42. Eier du dyrebare smykker? Nei, og har aldri hatt en trang til å eie dyre smykker.

collage11
43. Hva er ditt favorittprogram på tv? Det må være Farmen, har alltid drømt om å få være med der selv. Haha. Har faktisk kommet videre til auditions to ganger også.

44. Hva skal du gjøre i helgen? Nå er det jo søndag, men neste helg har jeg bursdag, i tillegg til at jeg skal være med på en photoshoot og flytte. Det blir en travel, men også veldig gøy helg. Jeg gleder meg!

45. Kan du stå på slalåm? Ja, og det er så gøy! Skulle gjerne gjort det oftere.

46. Hvordan imponerer man deg? Gi meg riktig oppmerksomhet! Vis at du ser meg, vis at du bryr deg og så må du selvsagt skille deg litt ut, være morsom og koselig å bruke tid sammen med.

47. Hva slags ringelyd har du på telefonen? Den standard iPhone-ringelyden, som alle andre også har. Haha.

48. Fortell 3 ting som leserne dine antagelig ikke vet om deg? 1. Etter jeg ble singel gikk jeg på ekstremt mange dater, og jeg fant ut at jeg var sykt kresen av meg. Nå er jeg drittlei dating, og vil bare være meg selv for en stund. Lar ikke en dødsbra mann gå fra meg om kjemien stemmer og han inviterer på date, men det skal mye til. 2. Jeg blir veldig lett selskapssyk av meg for tiden, så er med noen stort sett hele tiden. 3. Den gangen man kunne søke åpent i skattelistene, så var jeg den i kommunen min det var mest søkt på. Nå synes jeg det er veldig greit at det er lukket, for hvorfor skal man bry seg så mye om hva andre tjener?

collage12

49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt? Lone har også kommet inn på rommet mitt nå, og hun sitter halvannen meter fra meg og har en t-skjorte med noe rødt på.

50.  Er du sosial? Ja, ja, ja!

TEDDY

IMG_9282IMG_9241IMG_9268IMG_9265
Bik Bok: Kåpe
Vila: Bluse
Gina Tricot: Jeans
DNA: Sko

IMG_9190IMG_9220IMG_9187IMG_9139IMG_9305IMG_9255Hei igjen ♥ Nå kom jeg akkurat inn døren hos Glenn, etter en treningsøkt sammen med han og Daniel. Disse guttene er så flinke! Tidligere i dag tok vi turen til Frognerparken for å ta litt bilder, så over ser dere dagens antrekk. Jeg elsker disse bildene, og synes det nye objektivet til Glenn gjorde en god jobb. Sjekk bloggen hans for hans antrekk. Han kan det, og det er ikke uten grunn han har blitt kåret til en av de 30 best kledde mennene i verden!

Nå skal jeg ned i Hegdehaugsveien å møte ei venninne, så der blir det wine and dine. Koselig lørdagskveld i vente med andre ord! Dere må nyte resten av helgen ♥

ÅRETS FØRSTE VÅRPLAGG

Jeg skjemte meg selv litt bort på Valentines, siden det ikke var en kjæreste som gjorde det i år, hihi! Fikk akkurat det jeg ønsket meg fra flere klesbutikker, så dere kan tro denne jenta gikk smilende og fornøyd med noen store handleposer under armene. Noe av det som ble med meg hjem var kåpen jeg har på bildene her. Årets første vårplagg er kjøpt inn med andre ord! Var litt kaldt å gå med den i dag, men klarte ikke la være. Denne blir nok mye brukt fra april av!

0023

00100012
I dag dro Adrian meg med på Illegal Burger – han er en av de jeg bor med, og går under navnet storebror. Illegal serverer nok Oslos beste burger. Fy så godt, og jeg har utrolig nok ikke spist der på to år! Jeg burde nok ha holdt sengen hele dagen, siden jeg har vært litt syk de siste dagene, men rastløs som jeg er, så var det litt vanskelig. Bare slappet av resten av dagen, så forhåpentligvis føler jeg meg litt bedre i morgen. Ikke noe særlig å være snufsete og nesten stemmeløs. Men sett bort fra det, er alt superbra og jeg klager ikke, for det er vel ca. 3 år siden sist jeg var syk! Håper søndagen har vært fin hos dere

HVORDAN FÅ BEDRE SELVTILLIT?

Postet dette blogginnlegget for noen år siden, og det ble så godt mottatt. Siden mange ønsker råd om selvtillit, og innlegget er viktig for meg også, så ønsker jeg å dele det igjen. For meg kan det gå opp og ned med selvtilliten, og jeg tenker det er mange som har det på samme måte. Synes det er så fint å finne frem dette innlegget i tilfellene der jeg ikke har det så bra med meg selv. Husker en leser sa at hun printet det ut og hengte det over nattbordet sitt, så hun leste det for seg selv hver kveld. Den kommentaren rørte meg. Hvis en person får det bedre etter å lese det, så har jeg oppnådd det jeg ønsker. Unner virkelig alle følelsen av å føle seg verdifull og ikke minst være vel med seg selv.

DSC_0774Bli komfortabel med deg selv
Et av de første skrittene man må ta er å finne seg selv. Når er du komfortabel? Du kjenner deg selv best, så begynne med å finne ut hva som gjør at du føler deg bra. Personlig stil kan være viktig for å være komfortabel med seg selv. Trives du best i et avslappet antrekk eller når du pynter deg? Hvis du har valgt antrekk ut fra hva andre vil tenke om deg, så vil det nok være ubehagelig å velge sin egen stil i begynnelsen, men ta utfordringen, det vil bli bedre for hver gang du prøver!

♥ Positive mennesker
Vær sammen med positive mennesker som støtter deg og ønsker deg alt bra! Det er viktig å føle seg vel med de man omgås, og man kan ikke tilpasse seg til en gruppe om man ikke kan være seg selv. Gode venner aksepterer deg som du er, liker deg og løfter deg opp, og hvis man tenker over det finner man lett ut hvem som er verdt å ta vare på og hvem man klarer seg uten.

♥ Gjør det beste ut av hver dag
Hvordan ønsker du at hverdagen og livet ditt skal være? Ta utgangspunkt i deg selv, og ingen andre. Du får det ikke bra om du ofte må gjøre noe som du ikke liker. En jobb for eksempel skal baseres på hva man liker, og det skal hverdagen også. Lev i nuet, det er nå du har muligheten. Gjør det du ønsker, så du ikke vil angre i ettertid. Hvis du sliter med fortiden kan du se på den som en erfaring og ikke som noe dårlig. Fortid er fortid.

DSC_0786
♥ Media er lureri
Det kan være greit å ha en holdning som sier at media er lureri. Mange sammenligner seg med Instagrambilder og forsidepiker med slank kropp, perfekt hud og symmetriske ansikter. Det er lov å synes at andre er vakker, men det kommer ikke mye positivt ut av å sammenligne seg selv med andre hele tiden. Folk flest liker mennesker som ser naturlige ut og ikke er “perfekte” hele tiden. Skru av tv, kast bladene og kryss ut internettsidene hvis du blir påvirket av det, og etter en periode vil du garantert føle deg bedre!

Kropp og utstråling
Har du en dårlig holdning, gjenspeiler det ofte hvordan du føler deg. Gjemmer du deg bak hevet skuldre og et blikk som bare ser i bakken? Løft deg med å være rett i ryggen, smilende og få øyekontakt med andre. Da vil de rundt deg få et bedre inntrykk og du føler deg bedre. Tenk at du er målbevisst og bestemt, da får du mer respekt til deg selv og andre blir positivt overrasket.

Ta vare på deg selv
Kosthold og rutiner forteller mye om en person. Er man opptatt av trening og kosthold vil man automatisk få det bedre med seg selv. Det gir overskudd, energi og motivasjon. Trening minst to ganger i uken vil hjelpe på mye, og det er ikke alt for mye som skal til med kostholdet heller. Dette gir deg også bedre samvittighet.

Med å ta vare på seg selv, handler det også om å kunne ta seg råd til å sette av tid til for eksempel en spakveld hjemme eller en massasjetime. I blant kan man også friske opp i klesskapet og toalettvesken, med noe som man vet å sette pris på.

DSC_0787
Vær snill med deg selv
Når du ser deg i speilet om morgenen tenk “så godt jeg ser ut idag”, dette er en fin måte å starte dagen på, samtidig som det er til hjelp. Personlig skrev jeg post-it lapper og hengte rundt på rommet mitt og i huset, dette gjorde at det gikk mer og mer opp for meg at det som står på lappen og det jeg tenkte stemmer. Litt rart i begynnelsen, men du venner deg til det! Til mer positivt du tenker om deg selv, til bedre føler du deg.

Ikke bry deg om kritikk
Alle har en mening om noe, uansett hvordan man prøver å fremstille det. Man kan ikke bli likt av alle, så derfor skal man heller ikke ta det personlig om man får høre en negativ kommentar. Hev deg over det negative og gi litt faen, dette gjør at det ikke er du som føler deg dum. Som regel er det de som sladrer mye og snakker dritt om andre som er mest usikker på seg selv.

Du er deg selv
Gå den veien du vil, og ikke følg strømmen om du ikke ønsker det
. Dette vil bare gå mot deg. Vær deg selv, hvis du ikke vet hvem du er, må du skape den du ønsker å være. Livet blir mye enklere om man har sine egne intensjoner og ikke tviler.

Sist men ikke minst: Hvordan vil du bli husket?
– Som en stille person som ikke trives med seg selv, eller som en sprudlene, utadvendt, inspirerende gledesspreder som følger seg selv?

Om du har noen erfaringer eller tips å dele selv må du gjerne komme med det i en kommentar. Del gjerne innlegget videre – selvtillitt er det viktigste vi kan gi oss selv og andre

KONTRAKTEN ER SIGNERT

Jeg og Glenn har snakket om å flytte sammen lenge nå, og for en liten måned siden sendte jeg en drøss av linker til han med fine leiligheter. Jeg fikk en link tilbake der det stod “denne likte jeg!”. Et par dager senere er vi på visning, og vi ble så positivt overrasket over hvor bra det var der. Leiligheten så både bedre og større ut i virkeligheten enn på bildene, og både jeg og Glenn forelsket oss helt. Et par dager senere får vi vite at det var vi som ga best inntrykk og i dag kunne vi endelig signere kontrakten. Hurra! Ikke verst å få akkurat den leiligheten man ønsker på første visning, så nå er vi veldig fornøyde!

Vi har allerede bestemt hvilken stil vi ønsker, hvilket bilde vi skal ha av oss på veggen og litt til. Haha, snakk om å glede seg og være engasjerte! Her er en liten smakebit:

collage1Er et bra utgangspunkt for bloggkåk dette? Jaddaaa!

Det er en toppetasjeleilighet med stor takterasse i Ringnes Park. Jeg har jo bodd her før, og trivdes så godt! Denne gangen er leiligheten mye større, vi har to verandaer på hver side av leiligheten og vi har en ny bygård. Noen har trodd vi skal dele soverom, men det skal vi altså ikke! Vi har begge store og fine soverom (jeg med et lite walk in closet til og med), og rommene ligger også på hver side av leiligheten, så tror ikke det blir noe stress med at vi går oppå hverandre. Jeg og Glenn kan ikke bli noe annet enn tidenes samboerpar og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg ♥

CLASSY

Får så mange kompliment med håret i en donut, og siden det er litt gøy med forandringer, må jeg gå for oppsatt hår i blant. Skal sies at jeg føler meg ti ganger mer seriøs og classy av meg, men greit å vise den siden av meg selv også. Glennkom å møtte meg når jeg var ferdig med åtte timer jobb, så dro vi på en shoppingrunde på Paleet. Har ikke vært der etter at de har pusset opp, men det var virkelig blitt fint. Litt tomt og stille, men håper det ikke er slik hver dag. Vi begge fant mye fint på Svean, så når jeg føler at jeg skal skjemme meg selv litt bort skal jeg kjøpe den Acne jakken jeg har på bildene her. De hadde bare størrelse 38 igjen, men om jeg finner den i en eller to størrelser mindre, så er jeg nok solgt. Aaah, så fin!

DSC_0050

DSC_0041-2DSC_0062

DSC_0075

Nå er det bare tre uker igjen! Tipper det ikke er siste gang jeg har nedtelling her, for jeg gleder meg så ekstremt mye til jeg og Glenn blir samboere. Som Glenn sa i går, “jeg tenker ikke på annet enn at vi snart flytter og er samboere”. Wiii, det blir så bra!

JEG GLEMTE DET VI HADDE

En sen kveld i august tjuefjorten. Jeg møter venninne mine i Oslo for første gang etter sommerferien. Vi tok noen glass, hadde alt for mange samtaler å ta igjen, slapp latteren løs og bare koste oss. Jeg svarte at sommeren var perfekt og at alt var bra, da jeg fikk spørsmål om det. Det jeg ikke sa, var at det lå et men der. Det var noe som ikke var helt som det skulle.

Utover kvelden tenkte jeg over at en gutt hadde prøvd å møte blikket mitt flere ganger. Etter en stund tar han seg til mot og kommer bort til meg. Høy, mørk, spennende og kjekk. Vi slår av en prat, og litt etter slår vi følge bort til baren. Han spanderer en drink og vi blir stående til glassene er tomme. Så kommer det en unnskyldning ut av meg, om at jeg bare måtte hilse på ei venninne som akkurat spaserte forbi. Det var ingen venninne, men en samvittighet som gjorde vondt.

Jeg hadde gått en hel sommer uten å savne kjæresten min. Jeg glemte av han, glemte av vi og glemte av det vi hadde. Hver natt i flere uker hadde jeg mareritt om utroskap. Og jeg savnet intenst å få bekreftelser. Jeg åpnet meg for bare én venninne den sommeren. Det lå så langt inne. Jeg tørket tårene forsiktig og sa “det gir meg ikke det jeg vil ha”. Forholdet var ikke noe for meg lengre. Jeg trengte noe mer. Spenning, bekreftelser og noen som hadde mer til felles med meg. Jeg husket ikke sist gang jeg glødet av engasjement når vi hadde en samtale, hvor lenge siden vi hadde gjort noe fint sammen og det var absolutt ingenting å se frem til. Det var vondt, skummelt og utrygt, samtidig som jeg var helt sikker på hva som var riktig.

DSC_1126-2
Jeg hater i utgangspunktet å gå alene sene kvelder, men denne kvelden hadde jeg et behov for å ende kvelden tidlig og spasere gjennom Oslos gater, tre kilometer for meg selv. For første gang på flere år hadde jeg tatt meg selv i å like en gutt, ta mot oppmerksomhet og faktisk nyte det. Og jeg som var i et forhold, da. Skammet meg over det, samtidig som jeg kjente på følelsen det hadde gitt meg. Jeg kunne nok aldri tatt meg selv i å være utro, men der og da skjønte jeg hvorfor folk kan få seg til å være det. Heldigvis var jeg fornuftig nok til å tenke at noe måtte forandres på. Jeg gikk en uke, prøvde å endre tankegangen, fylle tomrommet og være realistisk. Jeg holdt tankene for meg selv før jeg faktisk valgte å ta dette opp med personen det gjaldt.

Trist. Vondt. Rart. Skummelt. Uvirkelig. Tomt. Og enda mer trist. Den natten sov jeg ikke mange minuttene. Jeg ringte til New York. Jeg ringte til Tomrefjord. Og ringte til en venninne som bare var noen kvartal unna. Samtalene hadde blandede reaksjoner, men alle møtte meg med hundre prosent støtte. Jeg har alltid satt stor pris på familien min og vennene mine, men aldri før har jeg forstått hvor viktig det faktisk er med slike personer i livet.

Dagen etter var jeg kvalm, uvel og formålsløs. Jeg blir plukket opp av Erika, som virkelig skal ha titusen poeng for å ta vare på meg resten av helgen. Vi frotset i oss mengder med popcorn med smeltet smør. Selv om jeg gjentatte ganger sa at jeg ikke ville ha noe som helst spiselig den dagen. Allerede den kvelden klarte jeg å trekke litt på smilebåndet mellom tårene. Vi lå på madrasser på stuegulvet og så Disney-filmen Frost til jeg sovnet alt for sliten. Dagen etter klarer jeg å holde tårene tilbake og etter det gikk alt bare fremover for meg. Jeg ble overrasket at det kunne gå så fort, at jeg kunne le når folk sa at jeg strålte som aldri før og at jeg kunne nyte livet såpass mye til tross for det jeg akkurat hadde vært gjennom.

Jeg befant meg i noe som var trygt, men ikke riktig. Jeg var ikke lykkelig, og det bestemte jeg meg for å bli. Selv om det var en helt ny hverdag og en litt ny verden foran meg, så var det godt å endelig kjenne meg selvstendig, singel, fri og bare som meg. Ja, jeg har vært forvirra, sårbar og ikke helt meg selv i lang tid etterpå. For overgangen fra et forhold på over fire år, til å bare være seg selv, er ganske stor. Jeg oppdager stadig nye sider ved meg selv, men nå tror jeg at jeg har funnet meg selv helt. Nå nyter jeg det, samtidig som jeg slapper av. Og viktigst av alt, jeg er lykkelig.

DSC_1125-2

LOGG PÅ LIVET

Etter at jeg ble singel fikk jeg et ekstra stort behov for å være tilgjengelig til en hver tid. Telefonen ga meg oppmerksomhet, bekreftelser og selskap i de tilfellene jeg ønsket det. Den fylte et lite tomrom hver gang jeg begynte å kjede meg. Sakte, men sikkert har det utviklet seg til en alt for stor avhengighet. Jeg blir faktisk stressa av å ikke være tilgjengelig, stressa av å ikke få sjekke siste nytt og stressa av å ikke vite om noen bryr seg.

Jeg er ikke helt komfortabel med å være så ærlig, for dette er langt fra noe jeg er stolt av. Grunnen til at jeg velger å skrive om det, er fordi jeg vet det er alt for mange i akkurat samme situasjon. Om det er på bussen eller i en kø på butikken er det mer vanlig at folk underholder seg selv med telefonen, enn å faktisk se seg rundt. Av en eller annen grunn kan jeg føle meg dum om jeg ser ut i løse lufta eller møter blikket til noen. Til og med når jeg går til og fra steder, ser jeg ofte ned i telefonen og enser ikke det rundt meg. Det tristeste er at dette skjer når man er samlet med venner også. Det har plutselig blitt vanlig å gi telefonen mer oppmerksomhet enn de man er sammen med. Selv hvor dumt det høres ut, og hvor tåpelig det faktisk er.

Jeg har tenkt utrolig mye på dette i det siste, for nå har jeg kommet til et punkt der nok er nok. Mitt nyttårsforsett er uten tvil å logge mer av. Det er en stund siden jeg begynte å legge igjen telefonen før jeg dro på trening, for det ble et forstyrrelsesmoment som tok fokuset bort fra det jeg faktisk skulle gjøre. På jobb er jeg også utilgjengelig, men det er fortsatt noen timer av døgnet der jeg sitter for mye på telefonen. Og nå som det er juleferie har jeg merket hvor stort behovet mitt for å være tilgjengelig faktisk er.

Da jeg var sammen med en vennegjeng i går, la jeg telefonen min bevisst på andre siden av rommet, for hvis den lå ved siden av meg, hadde jeg garantert gitt den oppmerksomhet hver gang skjermen lyste. Det igjen gjør at man fort blir sittende med telefonen i hånden, og glemmer det som faktisk skjer her og nå. Jeg hadde helt sikkert følt for å sende noen snapper og svare meldinger. I løpet av den tiden man sitter på telefonen faller man gjerne av samtalen rundt bordet, og man har glemt å svare på det personen ved siden av spurte om. Slik skal det ikke være, og spør du meg er det lite som slår de øyeblikkene der telefon, data og den digitale verden er glemt. Øyeblikkene der latteren blir sluppet løs, vi lever i nuet og bare koser oss med akkurat det som er .

I går kveld tok jeg iPhonen på lydløs og sjekket den et par ganger i løpet av kvelden, og på forhånd sa jeg også til vennene mine at de måtte si fra om jeg stod for lenge med telefonen. Det var faktisk godt å si det som det var, for den telefonen tar rett og slett for mye fokus og slik ønsker jeg ikke at det skal være. Nå har jeg bevisst lagt igjen telefonen på soverommet, for jeg vet at hvis den hadde lagt ved siden av meg hadde det tatt enda lengre tid å bli ferdig med dette innlegget. Telefonen kan være en stor tidstyv, og før man vet ordet av det tar det rundt en halvtime å svare på en melding, fordi man fikk et behov for å sjekke Instagram og kanskje lese en artikkel som noen hadde postet på Facebook.

Jeg har sett så mange tilfeller der mobilen har fått for mye fokus, og jeg har ingen problem med å innrømme at jeg også har en del å gå på her. Samme dag som jeg dro på juleferie var det ei jente på trikken som satt sammen med moren sin. Hun var rundt to år, og fikk ingen oppmerksomhet selv om hun snakket og stilte spørsmål. Jenta gikk ned fra setet og stilte seg i midtgangen. Trikken bråbremser og jenta faller så lang hun er. Moren ser ingenting og selv om jenta gråter får hun ikke ett blikk eller en hjelpende hånd. Jeg ble så sint over situasjonen og klarte ikke å holde munn. Jeg skal virkelig aldri komme i en lignende situasjon som det, og ser nå også hvor egoistisk handling det kan være å gi for mye fokus til telefonen.

For de som vet med seg selv at de bruker mobil og data alt for mye, så håper jeg de vil gjøre noen endringer. Man sitter igjen med så mye mer om man logger av i blant, og heller fokuserer på det som skjer rundt. Jeg har satt meg noen grenser som jeg skal forholde meg til nå, og selv om telefonen er tilgjengelig, betyr ikke det at jeg momentant må sende et blikk ned på skjermen om den lyser opp. Det er ingen krise om man ikke svarer med en gang og det er helt greit at man ikke får bladd seg gjennom alle bildene på Instagram siden sist eller nedover Facebook-feeden. Og Snapchat, som er min største avhengighet om dagen, det er virkelig ikke nødvendig å sende alt for mange bilder i løpet av en dag eller legge ut over hundre sekunder med film fra en fest på byen. Skjer det igjen skal hele appen slettes fra telefonen min.

Så til meg selv og dere, logg på livet og logg av den digitale verden. Jeg er ganske sikker på at alt blir mye bedre med det!

VI FORTJENER BEDRE ENN DRITTSEKKER

Jenter! Jeg må bare dele en historie fra kvelden i går, som jeg tror mange har godt av å høre. Det er så lett å la seg lure av gutter, gå på den samme feilen gang på gang og ikke minst se seg blind på hvordan man blir behandlet. I blant vil man ikke innse hvordan situasjonen er, men man har godt av å få høre hvordan det hele oppfattes fra en person som ser den utenfra. Om man vil det eller ei, så varer ærlighet lengst.

Jeg og ei venninne avsluttet kvelden med å spise ute, og på nabobordet sitter det et par som er på date. Som jente var det første jeg tenkte over at mannen så bra ut, men så tok det meg et par sekunder før det ga meg en bismak. Jeg slo fra meg tanken om at han var kjekk, og byttet den mot “æsj, han er alt for høy på seg selv!”. Jeg elsker personer som er selvsikker, men når selvsikkerheten har bikket over til egoisme, lite ydmykhet og en holdning som sier “hei, jeg er bedre enn deg”, blir jeg rett og slett kvalm.

Uten en intensjon om det, blir jeg sittende å høre på samtalen og legge merke til situasjonen. Jenta som sitter en halvmeter fra meg er supersøt og jeg får virkelig ett godt inntrykk av henne. Hun kunne minne meg om både meg selv og venninner. Hun er blid, entusiastisk, positiv, ydmyk og virker så godhjertet. Tilbake får hun noen små hint om at han vil noe med henne, uten å være for tydelig på det. Det jeg oppfatter han som tydelig på, er en takktikk han har kjørt på hundre jenter før henne. Jeg legger også merke til halvtørre svar og hovne blikk.

I det de skal gå, ser jeg at hun har skinner på den ene foten og krykker stående ved siden av. Dette tar han virkelig null hensyn til. Jeg og venninnen min måper mot hverandre. Hva skjer med å være hjelpsom? Trekke ut stolen for henne, holde krykkende og vente? Neida, det er han “for god til”. Eller vent, kanskje det gjorde situasjonen han hadde håpet å komme i litt vanskelig. Han stormer frem som at han er flau over det hele. Han går 15 meter foran, bryr seg mer om telefonen enn om henne og mønstrer henne så vidt det er. De minuttene jeg fikk med meg, var nok til at jeg følte for å ta tak i jenta og fortelle henne at hun ikke bør ha noe som helst med han å gjøre. Jeg sier til venninnen min at jeg vil springe for å si hva jeg mener, men kan jeg gjøre det? Jeg, som egentlig er helt utenforstående? Jeg slår tanken fra meg, før jeg får høre, “Seriøst June, du må gjøre det. Du hadde ønsket å høre det selv om noen så deg i den situasjonen der”. Og ja, det hadde jeg utvilsomt.

Jeg løper fra bordet og ut. Han er noen meter foran, men likevel driter jeg i hva han måtte høre og legger ut om at hun må ikke finne seg i å bli behandlet slik. Gutter det er verdt å ha noe med åpner døra, går sammen med deg ut og bryr seg mer enn som så. Jeg starter forsiktig med å si “Hei, jeg må bare si at jeg synes du er ufattelig søt og jeg håper det går bra med deg, men hvor godt kjenner du han fyren du har vært på date med?”. Hun blir glad og ikke minst takknemlig for at jeg faktisk tok meg til mot å si fra om hvordan jeg oppfattet situasjonen. Hun hadde selvsagt tenkt over at det var litt merkelig, men likevel ønsket hun å gi han en sjanse. Og som alt for mange har tenkt før henne “kanskje er det slik bare i begynnelsen”. Nei, det er som regel ikke slik bare i begynnelsen.

Vi blir stående å snakke et par minutter og han blir passe fornærmet. Plutselig hopper han inn en taxi, uten å i det hele tatt si ha det bra. Hadde han vært noe til kar hadde han i det minste kommet bort, gitt en klem og takket for daten. Grunnen til at han oppfører seg som en idiot har hvert fall ingenting med henne å gjøre. Hun har både personlighet og utseendet med seg. Men for en gutt som er drittsekk, er ikke det nok. Og disse finnes det mange av. Selv om man ikke vil innse det, og håper gjentatte ganger at det skal snu seg. Nei, det snur seg ikke og man kommer antageligvis aldri til å bli den jenta som forandrer en drittsekk. Selv hvor mye man håper og gir det sjanser.

Innerst inne vet man om en gutt bryr seg eller ikke. En gutt har det for eksempel aldri for travelt til å ikke møte deg, sende meldinger eller vise interesse på andre måter. Det skal faktisk ikke så mye til og en unnskyldning er bare noe han kommer med for å slippe å si “jeg er faktisk ikke interessert”. Så har en gutt gitt antydninger som ikke er helt ok, så er det dessverre ikke store sjanser for at det vil snu. Har han i tillegg vært singel i mer enn fem år, vært utro x antall ganger og er kjent for å ligge rundt, så forblir det nok slik. Du håper kanskje du er den jenta som snur det til noe annet, men nei, da blir du mest sannsynlig skuffet. Du fortjener det ikke, men når man er dum nok til å i det hele gi det flere forsøk, så støter man på motgang.

Jeg har blitt advart selv, feilet noen ganger og vært dum. På lik linje som alle andre jenter jeg kjenner, og det har vært både bevisst og ubevisst. Selv om jeg vet at jeg fortjener bedre og har en personlighet som de ikke kan måle seg opp mot, så er det ett eller annet man dessverre kan bli sjarmert av. Med mindre man er klar for å bli såret eller er sterk nok til å ikke legge noe som helst følelser i det, så er det bare å vise en langefinger til disse guttene. Jeg synes uten tvil man skal gjøre sistnevnte, og aldri gi en sjanse nummer to. En sjanse nummer to er som å si “gratulerer, du fikk det som du ville og jeg tapte nok en gang”.

Hun jeg snakket med i går kveld, hadde faktisk sett seg blind på situasjonen og var usikker på om det var greit eller ikke å bli behandlet slik. Det er overhode ikke greit. Man skal ikke finne seg i slik, og hadde jeg vært henne hadde jeg gått fra bordet ganske tidlig i daten og sagt “hyggelig å møte deg, men dessverre er ikke du noe for meg”. Ok, det har skjedd at jeg ikke har gjort dette noen ganger jeg burde selv, men jeg har vært fullt klar over min egen dumskap.

Jeg var på en klein date for halvannen måned siden, der han jeg datet trodde han var verdensmester og var mye bedre enn alle andre. Han hadde nemlig den jobben, den leiligheten og virkelig alt annet med seg. Men hva så? Er man klar over hvor usjarmerende det høres ut? For meg har det ingenting å si at en gutt er en 10’er utseendemessig om han ikke er ydmyk, jordnær og hensynsfull. Det tok meg tyve minutter fra jeg kom inn døra hans, til jeg snudde. Jeg orker ikke kaste bort tiden min på slike mennesker, selv om han prøvde å få oppmerksomheten min gjentatte ganger i ettertid. Det virket ikke som han var vant med at jenter sa fra på den måten jeg gjorde. Han kunne vært en fantastisk fyr med så mange kvaliteter om han faktisk så noe av det som er rundt han. Jeg er nok heller ikke den eneste jenta i tjueårene som har sovet over hos en gutt, og kommet i en situasjon der han har et brennende ønske om én ting. Sta som jeg har vært, har jeg avslått slike ønsker. I tilfellene der et nei ikke har blitt respektert og de ikke klarer å holde fingrene fra fatet, bør man faktisk bare holde seg langt unna. Man burde helst ha kommet seg ut av døren for lengst og aldri ha noe som helst kontakt med de etterpå. Et nei er et nei, og prøver gutten seg fortsatt etter dette, skal jeg love deg at det kun er en ting han er ute etter og at du ikke vil få mye ut av den situasjonen. Bare et lite tips, til andre som vil komme i lignende situasjon og ikke forstår hvordan dette vil ende. Er man ute etter en ting selv, så blir saken annerledes, men lykke til likevel!

Så ja, poenget mitt er vel at vi møter på drittsekker før eller siden, og i de tilfellene er det greit å vite hva som er greit og ikke. Man skal ikke la seg tråkke på og man må sette ned foten noen ganger. Om man er ei god venninne eller tilfeldig person som åpenlyst ser hvordan situasjonen er, så bør man faktisk si fra. Jeg er glad for at jeg tok meg til mot og sprang ut til denne jenta i går, og hun ble enda gladere for det. Jeg håper virkelig at hun ser på kvelden som en liten lærepenge om det skjer igjen, så håper jeg innlegget ga dere en liten heads up. Nå er ikke jeg noen ekspert, men alle jenter burde tenke mer over hvordan de blir behandlet. Gutter er gutter, og man må lete lenge for å finne noen som virkelig er bra. Jeg blir overrasket hver gang jeg får høre om noen som oppfører seg positivt, og jeg blir ikke lengre sjokkert over hva gutter får seg til å gjøre.

Neste gang du ser noen der ute som ikke blir behandlet med respekt, si fra om det! Man har virkelig ingenting å tape, og for min del endte det med at jeg faktisk skal møte igjen jenta jeg huket tak i. Hun ble faktisk rørt og takknemlig, at jeg fikk både navn, mobilnummer og en lang klem etterpå. Jenter bør virkelig bli flinkere til å backe hverandre opp! Vi kommer mye lengre med å gi råd og støtte hverandre, enn å “godte” oss over en dårlig situasjon en jente har blitt utsatt for. Så jenter, kjør på med mer girlpower, fordi vi fortjener noe annet enn drittsekker og er bedre enn som så!

FLINK PIKE-SYNDROMET

Flink pike-syndromet
Høy pliktoppfyllenhet, høy omgjengelighet, lav autonomi, høy sårbarhet. Det vil si en type som gjør sine oppgaver grundig (positivt), men siden det kan være perfeksjonistiske tendenser og selvusikkerhet i bånn, vil personen fortsette å lete etter bekreftelse og ros for å kunne lande oppgaven. Selvusikkerheten og de høye kravene kan gjøre en flink pike sårbar for stress, og over tid et svært “slitent” nerve- og hormonsystem.

Så lenge jeg kan huske har jeg alltid vært opptatt av å ikke gjøre noen “feil”. Fra jeg var ei lita jente har jeg vært ordentlig, pliktoppfyllende, snill og ærlig. Jeg har også ønsket alt og alle rundt meg godt. Hvis jeg så noen skade seg eller bli behandlet urettferdig, så fikk jeg svært vondt av det. Jeg slet med å sove om kveldene, fordi jeg tenkte så mye over egne og andres handlinger. Mange sier at de savner barndomstiden uten bekymringer, men jeg hadde mange bekrymringer som barn. Jeg var så følsom at jeg kunne gråte når mennesker jeg ikke kjente ble rammet av noe eller hadde det vanskelig på andre måter. Jeg husker også episoder med slakting av dyr, og jeg tok det sånn innover meg. Jeg kunne også gruble opp og ned i mente om noen mislikte meg, fordi jeg kanskje hadde gjort eller sagt noe som kunne tolkes feil.

Jeg er nok i overkant sensitiv. Dette er kvaliteter som jeg i dag setter pris på, men som jeg gjerne vil legge bort til tider. Bare gi litt mer faen, for å si det rett frem. Eller hva med å heve stemmen og sette seg i respekt? Det er først de siste årene jeg har klart å gjøre det, og si “hei, du behandler meg ikke slik”. Jeg er ikke et null og ingen får komme å si at de er bedre enn meg eller noen andre.

Da jeg startet på ungdomsskolen ble det ekstra utfordringer. Jeg følte et enormt press for å fremstå riktig, være et prakteksemplar av en elev, prestere innen konkurranseridning og fotball. Ikke bare det, men det verste som kunne skje meg var å skuffe familie og venner. Jeg ble et stort ja-menneske, med alt for mange baller i luften fra morgen til kveld.

Jeg sa meg aldri fornøyd. Jeg mislikte meg selv sterkt og kunne virkelig ikke se hvor fantastisk jeg egentlig var. Det var også helt utenkelig for meg å bremse ned, si nei og kanskje holde meg til en time lesing etter skoletid, i stede for fire. Selvtilliten var det ingenting igjen av, og sakte men sikkert forsvant livsgleden og motet. Jeg ble deprimert og utviklet spiseforstyrrelser. Jeg holdt alt inne i nesten to år før jeg brøt ut når jeg var på en familieferie. Selv om jeg følte meg svak når alt kom ut, var denne dagen til stor hjelp for meg. Kort tid etter fikk jeg profesjonell hjelp, og jeg innså at jeg måtte jobbe hardt med meg selv for å komme meg ut av den vonde sirkelen jeg var i.

Så kom det et nytt vendepunkt. Kampen for å bli frisk var vanskeligere enn jeg hadde sett for meg. Jeg hadde akkurat fyllt seksten. Vinter begynte å gå mot vår, og en av de kjæreste personene i livet mitt, hadde akkurat sagt farvel til verden. Jeg tok det hele ekstremt tungt, og var kommet til et punkt der jeg følte nok var nok. Jeg klarte ikke mer. Press og forventninger kom fra alt for mange hold, i tillegg til at kravene til meg selv var usedvanlig høye. Ingenting var bra nok. Jeg sa meg aldri fornøyd med noe, for det var alltid ett eller annet som kunne bli bedre. Jeg kjempet for å få toppkarakterer på skolen, og selv om jeg stort sett fikk det beste, kunne jeg ikke glede meg over det. Jeg husker jeg brukte å si til meg selv “jeg har jobbet hardt for det, så det skulle bare mangle at jeg fikk en god karakter”. Fikk jeg en firer eller femmer, fant jeg en måte å straffe meg selv på. Det var hverdagslig å legge seg om kvelden og gråte av fortvilelse. Ikke bare av skolearbeidet, men også av fritidsaktivitetene som ikke ga resultatene jeg ønsket. Eller om jeg skuffet noen jeg var glad i. I tillegg til dette sjekket jeg vekten hver dag, og kunne straffe meg selv med oppkast eller å utelukke måltider om tallene viste mer enn det jeg så for meg var ideelt.

Presset var for stort, kravene var for høye og forventningene kjente jeg også på. Psykologene jeg hadde gått til i en lang periode så ikke hva mer de kunne gjøre. Hjelpen de ga var ikke bra nok og jeg trengte noe mer. Om jeg ikke godtok å bli innlagt på barn- og ungdsomspsykiatrisk, ville de tvangsinnlegge meg. Jeg så selv at jeg måtte ha hjelp, og var innstilt på at noe måtte skje før jeg skadet meg selv enda mer.

Det ble fjorten lange dager med mange undersøkelser, lange samtaler, lite kontakt med venner og familie, oppsyn døgnet rundt, minst mulig skolearbeid og null trening. Husker det var et mareritt med det samme. Dette i tillegg til at jeg bekymret meg alt for mye om hva folk ville tenke om meg hvis dette kom ut. Kom de noen gang til å se på meg på samme måte som de hadde gjort før? Og hva om jeg faktisk la på meg fordi jeg ikke brydde meg noe mer om vekten? Eller om karakterene raste de siste månedene av ungdomsskolen? Dette var tanker som ga meg vonde vrangforestillinger.

Da jeg ble innlagt på BUP var det ikke noen som så for seg at to uker holdt for meg, men for hver dag jeg var “der inne” vokste jeg utrolig mye. Jeg ble sunnere, mer fornuftig i tankegangen og begynte faktisk å like meg selv litt. Jeg følte meg som en vinner når jeg ble utskrevet, og hverdagen som møtte meg var en positiv overraskelse. Personligheten min kom mer og mer frem, og smilet ble sakte, men sikkert mer ekte. Hver eneste dag etter dette hadde litt fremgang i seg. På forhånd var det helt utenkelig for meg at et slik tiltak måtte til for å “redde” meg. Nå lurer jeg på hvor jeg hadde vært om jeg faktisk ikke fikk denne hjelpen. Flink pike-syndromet kan høres harmløst ut, men om man har fått det er det virkelig ikke lett å komme seg ut av det.

Dette er en vond erfaring som har gjort meg sterkere og mer moden. Jeg er faktisk mer selvsikker enn noen gang, jeg er fornøyd med selvbildet mitt og jeg er ikke redd for å sette ned foten om det må til. Jeg ønsker selvsagt at alt skal være perfekt fortsatt, men jeg klarer å sette grenser, tenke fornuftig og ikke minst si nei om det må til. Man skal være like snill mot seg selv, som det man er mot andre. Om noen har vært i samme sitausjon selv og jobber med å komme seg videre, så husk å ros deg selv på veien. Det har jeg gjort, og jeg kan smile, være takknemlig og stolt over dit jeg har kommet i dag. Jeg er ei flott jente, og det skal jeg ikke være redd for å si -heller ikke du.